Jump to content

Kobina Tahir Hammond

Tso Wikipedia

kobina Tahir Hammond (wodzi le June 16, 1960) nye Ghana dunyahela. Enye Sewɔtakpekpe me tɔ na Adensi-Asokwa nuto si le Ashanti Nutome le Ghana le Ghana Dukɔ 4 lia ƒe Sewɔtakpekpe 3 lia, 4 lia, 5 lia, 6 lia, 7 lia kple 8 lia me. Enye Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeyea me tɔ.

Ðevimenɔɣi kple sukudede Wodzi Hammond le June 16, 1960. Etso Asokwa, si nye du aɖe si le Ashanti Nutome le Ghana. Hammond de sekɛndrisuku le Arisadel Kɔledzi. Exɔ Senyawo kple Dunyaheŋutinunya ƒe Dzeside le Ghana Yunivɛsiti. Exɔ ɖaseɖigbalẽa le ƒe 1986 me. Enye Gray’s Inn, Holborn Sesuku, London, UK hã ƒe nuwɔna. Tso afima la, exɔ Senyawo ƒe Dzeside le ƒe 1991 me.

Dᴐwᴐna Hammond nye hadɔwɔla le Chancery Chambers le London.

Dunyahehedɔ Hammond nye Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeyea me tɔ. Ezu sewɔtakpekpe me tɔ tso January 2001 me esi wòdo aʋadziɖula le Ghana ƒe Dutoƒo Tiatiawɔha me le December 2000 me vɔ megbe. Tso ɣemaɣi la, exɔ zi atɔ̃ tsiã ɖe enu zi ɖeka. Enye sewɔtakpekpe me tɔ le Adensi-Asokwa nuto me. Wotiae be wòanye sewɔtakpekpe me tɔ na nuto sia le Ghana Dukɔ enelia ƒe sewɔtakpekpe etɔ̃lia, enelia, atɔ̃lia, adelia kple adrelia me. Wogatiae le ƒe 2020 ƒe Dutoƒotiatia me be wòanɔ eteƒe le Sewɔtakpekpe 8 lia me le Ghana Dukɔ Enelia me. Kobina nye Ganyawo ƒe Kɔmiti me tɔ, kple Tomenukuƒewo kple Ŋusẽnyawo Gbɔkpɔha me tɔ le Sewɔtakpekpe 7 lia me le Ghana Dukɔ 4 lia me.

Tiatiawɔblɔɖe Le ƒe 2000 me la, Hammond ɖu dzi le dutoƒotiatiawɔɣi abe sewɔtakpekpe me tɔ na Adansi-Asokwa nuto si le Ashanti Nutome le Ghana. Eɖu dzi le Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye ƒe tikiti dzi. Eƒe nutoa nye sewɔtakpekpe me zikpui 31 siwo le zikpui 33 siwo Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeyea ɖu le Ashanti Nutome ƒe tiatia ma me la ƒe akpa aɖe. Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeyea xɔ sewɔtakpekpe ƒe zikpui 99 le zikpui 200 me le ame akpa gãtɔ me. Wotiae kple akɔdada 10,306 le akɔdada 19,407 siwo katã sɔ me. Esia sɔ kple 54.4% le akɔdada siwo katã sɔ me. Wotiae ɖe Theresa Mensah si nye Dukɔa ƒe Demokrasi Sewɔtakpekpe me tɔ, Nana Yaw Frimpong si tso Dukɔa ƒe Takpekpe me, Kwame Amoh si tso Takpekpea me Dukɔmeviwo ƒe Dunyaheha me, Peter Kofi Essilfie si tso Dukɔa ƒe Ðɔɖɔɖoha me kple Fiavi Lawrence si tso United Ghana Habɔbɔ me. Amesiawo xɔ ame 7,230, 1,001, 241, 92 kple 61 le akɔdada siwo katã sɔ me. Esiawo sɔ kple 38.2%, 5.3%, 1.3%, 0.5% kple 0.3% le akɔdada siwo katã sɔ me.

Woti Hammond be wòanye sewɔtakpekpe me tɔ na Adansi-Asokwa nuto si le Ashanti Nutome le Ghana zi evelia le ƒe 2004 ƒe Ghana ƒe dutoƒotiatiawɔɣi. Eɖu dzi le Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye ƒe tikiti dzi. Eƒe nuto nye sewɔtakpekpe ƒe zikpui 36 ƒe akpa aɖe le zikpui 39 siwo Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye ɖu le tiatia ma me na Ashanti Nutome. Dukɔlɔ̃la Yeyea xɔ sewɔtakpekpe ƒe zikpui 128 le zikpui 230 me le ame akpa gãtɔ me. Wotiae kple akɔdada 15,176 le akɔdada 24,112 siwo katã sɔ me si sɔ kple akɔdada siwo katã sɔ ƒe 62.9%. Wotiae ɖe Seidu S. Adams si le Dukɔwo ƒe Dukɔa ƒe Takpekpe me kple Bubutɔ Evans Amankwa si le Dukɔa ƒe Demokrasi Sewɔtakpekpe me teƒe. Esiawo xɔ 0.7% kple 36.3% le akɔdada siwo katã sɔ me.

Le ƒe 2008 me la, eɖu dzi le dutoƒotiatiawɔɣia le Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye ƒe tikiti dzi na nuto ma ke. Eƒe nutoame nye sewɔtakpekpe ƒe zikpui 34 ƒe akpa aɖe le zikpui 39 siwo Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye ɖu le tiatia ma me na Ashanti Nutome. Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeyea xɔ sewɔtakpekpe ƒe zikpui 109 le zikpui 230 me le ame ʋɛwo ƒe xexlẽme katã me. Wotiae kple akɔdada 13,659 le akɔdada 24,524 siwo katã sɔ me si sɔ kple akɔdada siwo katã sɔ ƒe 55.7%. Wotiae ɖe Alhaji Abdul-Lateef Madjoub si tso Dukɔa ƒe Demokrasi Sewɔtakpekpe me, Amoako Anaafi si tso Demokrasi Ablɔɖe Dunyaheha me kple Owusu-Boamah Francis si tso Takpekpe Dukɔmeviwo ƒe Habɔbɔ me. Amesiawo xɔ 37.59%, 5.43% kple 1.28% le amewo katã ƒe akɔdada me.

Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ Hammond nye Moslemtɔ. Enɔ Ahmadiyatɔwo ƒe ƒuƒoƒoa me. Eɖe srɔ̃.

Kpɔe hã Sewɔtakpekpe me tɔ siwo wotia le ƒe 2000 ƒe Ghana sewɔtakpekpe ƒe tiatia me ƒe ŋkɔwo Sewɔtakpekpe me tɔ siwo wotia le ƒe 2004 ƒe Ghana sewɔtakpekpe ƒe tiatia me ƒe ŋkɔwo Sewɔtakpekpe me tɔ siwo woti le ƒe 2008 Ghana sewɔtakpekpe ƒe tiatia me ƒe ŋkɔwo Sewɔtakpekpe me tɔ siwo woti le ƒe 2012 ƒe Ghana sewɔtakpekpe ƒe tiatia me ƒe ŋkɔwo Sewɔtakpekpe me tɔ siwo woti le ƒe 2016 Ghana sewɔtakpekpe ƒe tiatia me ƒe ŋkɔwo

Nusiwo ŋu woke ɖo[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]