Jump to content

Kenneth Nana Yaw Ofori-Atta

Tso Wikipedia

kenneth Nana Yaw Ofori-Atta (wodzi le 7 November 1958), nye Ghanatɔwo ƒe gadodo ƒe gadzraɖoƒedzikpɔla si nye Ganyawo kple Ganyawo ƒe Ðoɖowɔwɔ ƒe Dɔdzikpɔla le Nana Akufo-Addo ƒe dziɖuɖumegãwo dome. Enye Databank Group, si nye Ghanatɔwo ƒe ganyawo gbɔ kpɔha ƒe gɔmeɖoanyilawo dometɔ ɖeka, eye wònye zimenɔlagã vaseɖe ƒe 2012 me, esime wòɖe asi le dɔ ŋu. Dukplɔla Nana Akufo-Addo tiae le 10 Dzove 2017 dzi eye wòxɔ dɔ le 27 Dzove 2017 dzi abe ganyawo ƒe dziɖuɖumegã ene. Ðevimenɔɣi kple sukudede

Wodzi Ofori-Atta le 7 November 1958 le Kibi, du aɖe le Ghana ƒe Ɣedzeƒenutome. Enye Ofori-Atta ƒomea me tɔ. Enye gaŋutinunyala kple dunyahela Jones Ofori Atta ƒe viŋutsu. Ofori-Atta de Achimota Suku hena eƒe O-Level kple A-Level ɖaseɖigbalẽ si wòxɔ le ƒe 1976 kple 1978 me. Ekpɔ ɣeyiɣi kpui aɖe ƒe dɔ abe akɔntabubu nufiala ene le Accra Academy le ɣeyiɣi si kplɔ eƒe A-level megbe le Achimota. Le August 1980 me la, woŋlɔ Ofori-Atta ŋkɔ ɖe Columbia Yunivɛsiti hena B.A. le Ganyawo me. Ewu Columbia nu le ƒe 1984 me eye wòwɔ dɔ le Morgan Stanley le New York. Esrɔ̃ nu na eye wòxɔ MBA le Yale Yunivɛsiti ƒe Dɔwɔnyawo ƒe Suku le ƒe 1988 me eye wòyi ɖawɔ dɔ le gadodo ƒe gadzraɖoƒe, Salomon Brothers.

Ganyawo ŋuti dɔwɔwɔ Ofori-Atta kple Keli Gadzekpo kple Togbe Afede XIV ɖo Databank Financial Services le ƒe 1990 me; ewɔ dɔ abe eƒe zimenɔlagã ene vaseɖe February 14, 2012 dzi esime wòyi dzudzɔxɔxɔledɔme. Asitsatsa bubuwo le esi le Nugblẽfexeɖoɖo, Asitsahabɔbɔ, Ame ŋutɔ ƒe Gadede Dɔwɔƒe, Ga suewo, Atikewɔnyawo kple Aƒewo Kple Anyigbawo ƒe Asitsatsa me.

Le ƒe 1996 me la, Ofori-Atta nye Afrikatɔ gbãtɔ si ɖi ɖase le United States ƒe Sewɔtakpekpea ƒe Mɔnuwo Kple Mɔnuwo Ŋuti Kɔmiti me tsɔ do alɔ Afrikatɔwo ƒe Dzidziɖedzi kple Mɔnukpɔkpɔwo ƒe Sea.

Ofori-Atta nye dɔwɔƒe gbogbo aɖewo ƒe dɔdzikpɔla eye wònye dɔdzikpɔha bubu aɖewo hã me tɔ. Enye Enterprise Group Ltd kple Trust Bank Ltd ƒe Dɔdzikpɔla le The Gambia si ƒe zimenɔla wònye. Enye Dɔdzikpɔla le Dukɔwo Dome Gadzraɖoƒe hã eye wònye Acumen Fund ƒe dɔdzikpɔha me tɔ hã.

Dunyahehedɔ Ofori-Atta nye Dukplɔla Nana Akufo-Addo ƒe ametia be wòada ganyawo ƒe lãmesẽ kpɔ le tɔtrɔɣi le ƒe 2016 ƒe tiatiawɔɣia megbe.

Le May 2017 me la, Akufo-Addo yɔ Ken Ofori-Atta be enye subɔsubɔhakplɔla wuiade siwo aɖo eƒe dziɖuɖumegãwo ƒe akpa aɖe. Wotsɔ subɔsubɔhakplɔla 19 la ƒe ŋkɔwo yi na Ghana Sewɔtakpekpe eye Aƒea ƒe Dukplɔla, Rt. Hon. Nufialagã Mike Ocquaye. Abe dziɖuɖumegã ene la, Ken Ofori-Atta nye Ghana dukplɔla, Nana Akufo-Addo ƒe ƒuƒoƒo ememetɔ ƒe akpa vevi aɖe, eye wòle be wòakpe asi ɖe nyametsotsowɔwɔ ƒe dɔwɔna veviwo ŋu le dukɔa me.

Wotia Ofori-Atta be wòanye Xexeame ƒe Gadzraɖoƒegã/IMF ƒe Ŋgɔyiyi Kɔmiti ƒe Zimenɔla le ƒe 2018 ƒe Dzomeŋɔli Kpekpewo me eye wònye Afrika ƒe Ŋutete Tutuɖo Habɔbɔ (ACBF) ƒe Dziɖuha hã ƒe Zimenɔla. Tsɔ kpe ɖe eŋu la, enye Afrikatɔwo ƒe Habɔbɔ ƒe Zimenɔla le Xexeame ƒe Gadzraɖoƒegã.

Le November 2022 me la, wodze nyahehe ƒe nya aɖe gɔme be woaɖe Ken le zi dzi le Ghana ƒe ganyawo ƒe toɖeɖe ta, si wɔe be wotsɔ dukɔa ƒe ga ɖo nɔƒe si gblẽ wu le Xexeame dometɔ ɖeka. Ne ekpɔ dzidzedze la, woaɖee le Dukɔa ƒe Dziɖuɖumegã nyenye me

Le Dzove 10, 2023 dzi la, woɖo Ofori-Atta be wòanye Asitsatsa kple Dɔwɔƒewo ƒe Dɔwɔƒe ƒe dzikpɔla dzikpɔla le Alan John Kyerematen ƒe asiɖeɖe le dɔ ŋu megbe.

Dɔwɔna bubuwo Xexeame ƒe Gadzraɖoƒegã-IMF ƒe Habɔbɔ ƒe Ŋgɔyiyi Kɔmiti, Zimenɔla (tso ƒe 2018 me) Afrika Ŋgɔyidɔwo ƒe Gadzraɖoƒe (AfDB), Dɔdzikpɔha me tɔ tsã (tso ƒe 2017 me) ECOWAS Gadzraɖoƒe si Kpɔa Gadede Asi Kple Ŋgɔyiyinyawo Gbɔ (EBID), si nye Dziɖuɖumegãwo ƒe Habɔbɔ me tɔ si le dɔ dzi (tso ƒe 2017 me) Dukɔ Geɖewo ƒe Gadede Asi ƒe Kakaɖedzi Dɔwɔƒe (MIGA), Xexeame ƒe Gadzraɖoƒegã ƒe Ƒuƒoƒo, Dziɖuɖumegãwo ƒe Habɔbɔ me tɔ si le dɔ dzi (tso ƒe 2017 me) Xexeame ƒe Gadzraɖoƒegã, Ex-Officio Member of the Board of Governors (tso ƒe 2017 me) Dziɖuɖumegãwo ƒe Habɔbɔ ƒe zimenɔla na The African Capacity Building Foundation(ACBF) Kafukafu kple bubudede ame ŋu Ofori-Atta nye Henry Crown ƒe hadɔwɔla le Aspen Nusrɔ̃ƒe. Wotso afia nɛ be enye C.E.O 2 lia si ŋu wodea bubui wu le Ghana. Ken nye Donaldson Fellow le Yale Yunivɛsiti le ƒe 2010 me eye wònye John Jay ƒe kafukafuxɔla tso Columbia Yunivɛsiti le ƒe 2011 me. Enye Aspen Africa Leadership Initiative ƒe gɔmeɖoanyila ɖeka.

PricewaterhouseCoppers Ghana de bubu eŋu zi eve be enye dɔdzikpɔlagã 5 siwo ŋu wodea bubui wu le Ghana la dometɔ ɖeka.

Le May 2018 me la, magazine si le London si nye The Banker bu eŋu be enye Afrika ƒe Ganyawo Gbɔkpɔla Nyuitɔ le ƒea me.

The Africa Report yɔe be enye Afrika ƒe gadzraɖoƒedɔwɔla siwo do ƒome kple dunyahehe wu la dometɔ ɖeka le ƒe 2021 me.

Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ Ofori-Atta ɖe Nufialagã Angela Lamensdorf Ofori-Atta, si nye susuŋutinunyala le atikewɔƒe le Ghana Yunivɛsiti ƒe Atikewɔwɔ Suku. Vi ene le atsu kple asi sia si.

Nusiwo ŋu woke ɖo[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]