Jump to content

Aaron Mike Oquaye

Tso Wikipedia

Aaron Mike Oquaye, si wodzi le 4 April 1944, nye Ghana senyala kple dunyahela si nye Sewɔtakpekpe ƒe Dukplɔla adelia le Ghana Dukɔ Enelia me tso ƒe 2017 va ɖo ƒe 2021. [1][2] Agbalẽnyala, dutadɔnunɔla kple Baptist subɔla, exɔ dziɖuɖumegãwo ƒe subɔsubɔhawo ƒe dɔwo le ŋusẽ kple kadodowo me tsã eye wònye Ghana ƒe Dɔdzikpɔlagã hã le India (ƒe 2002–04) le Kufuor dziɖuɖua me. [3]

Agbenɔnɔ le ɖevime[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Wodzi Michael Aaron Oquaye le April 4, 1944 dzi le Osu, Accra, Ghana si nye Gold Coast ɣemaɣi, na E. G. N Oquaye si tso Osu kple Felicia Awusika Abla Oquaye si wodzi Azu si tso Odumase-Krobo. [3] He was brought up at Asamankese in the country's Eastern Region, Ghana |Eastern Region, where he attended the Roman Catholic Primary School and Presbyterian Middle School before proceeding to Presbyterian Boys' Secondary (PRESEC), at Odumase-Krobo and then Apam Senior High School. [4] Wonyie le Asamankese le dukɔa ƒe Ɣedzeƒenutome, afisi wòde Roma Katoliko Gɔmedzesuku kple Presbyteria Titinasuku hafi yi Presbyteria Ŋutsuviwo ƒe Sekɛndrisuku (PRESEC), le Odumase-Krobo eye emegbe Apam Senior High School. [5] Oquaye fofo, E. G. N. Oquaye, nye United Gold Coast Convention (UGCC) si ɖoe anyi le Asamankese tsã. Enye gadzikpɔla kple gadzikpɔla vevitɔ hã na UGCC, Gold Coast Party (GCP), Dukɔa ƒe Ablɔɖehabɔbɔ (NLM) kple United Party (UP) le Asamankese. Esime Oquaye nye ɖevi la, eƒe ƒomea xɔa dunyahelawo kple ame ŋkutawo abe Ðɔkta J. B. Danquah kple Nufialagã Kofi Abrefa Busia abe amedzrowo ene le woƒe aƒeme. Okyenhene Nana Ofori Atta II, esime wònɔ aboyo me le Accra la, hã nye amedzro si vaa Oquaye ƒomea ƒe aƒe si le Asamankese me edziedzi.

Sukudede kple senyawo gbɔ kpɔkpɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Oquaye de Presbyterian Boys' Senior Secondary School, afisi wòxɔ eƒe GCE "O"-Level Certificate le, eye emegbe Apam Secondary School hena eƒe "A" Level Certificates. Ege ɖe Ghana Yunivɛsiti eye emegbe wòge ɖe London Yunivɛsiti, le Lincoln’s Inn, London. Ege ɖe Ghana Yunivɛsiti eye emegbe wòge ɖe London Yunivɛsiti, le Lincoln’s Inn, London. Exɔ B.A. (Hons.) Dunyaheŋutinunya, L.L.B. (Bubutɔ), B.L. kple PhD. Enye senyala kple senyala bibi, eye wònye eya ŋutɔ ƒe senyawo gbɔ kpɔƒe ɖola kple eƒe hadɔwɔla vevitɔ. Enye England kple Wales ƒe Ʋɔnudrɔ̃ƒe Kɔkɔtɔ ƒe senyala, Ghana Senyalawo ƒe Habɔbɔ me tɔ gãtɔ, eye wònye senyala na dɔwɔƒe kple gadzikpɔƒe xɔŋkɔ aɖewo. [6]

Sukudede ƒe dɔwɔwɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Oquaye nye Dunyaheŋutinunya ƒe nufialagã le Ghana Yunivɛsiti, (Legon), eye tsã la, enye Dunyaheŋutinunya Dɔwɔƒe ƒe Tatɔ kple yunivɛsitia ƒe Sukudede Dɔwɔha me tɔ, si nye ŋusẽtɔ kɔkɔtɔ le sukuxɔawo ƒe ɖoƒe. Exɔ eƒe Ph.D le Ɣedzeƒe kple Afrika Nusɔsrɔ̃ Suku le London, eye wòxɔ Rockefeller Senior Scholar Award le ƒe 1993 me kple Senior Fulbright Scholar Award le ƒe 1997. Enye nufiala si va srãe kpɔ le George Mason Yunivɛsiti le Virginia. Tso ƒe 1997 va ɖo ƒe 1999 me la, enye Afrika Dunyaheŋutinunya Habɔbɔ (AAPS), si le Zimbabwe, ƒe zimenɔla ƒe kpeɖeŋutɔ.

Nuŋɔŋlɔwo kple nyaʋiʋli[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Abe agbalẽŋlɔla ene la, Oquaye wɔ numekuku eye wòta nuŋɔŋlɔ geɖe tso dziɖuɖu nyui, dzrehehewo, dunyahehe ŋuti hehenana, dziɖuɖu ƒe ɖoɖowɔwɔ kple ŋgɔyiyi, amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo, asrafowo ƒe nudede dunyahehe me, NGO-wo, kɔƒenutowo me ŋgɔyiyi kple ŋutsuwo kple nyɔnuwo ƒe nyawo ŋu. Eʋlia nyɔnuwo ƒe gomenɔamesiwo ta, si me afɔɖeɖe si nye affirmative action hã le. Eyae nye agbalẽ si xɔ kafukafu si nye Dunyahehe le Ghana, ƒe 1972–1979, si me wòɖe asrafowo fia, le nu bubuwo dome, be wonye Dziɖuɖu kple Dunyahehe ƒe afɔku le Afrika eye wògblɔ amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo dzi dada, dunyahehe si me dzre le, ganyawo ƒe nudzɔdzɔwo dɔdzikpɔkpɔ gbegblẽ kple dukɔa ƒe gbegblẽ.

Eŋlɔ babla evelia, Dunyahehe le Ghana, ƒe 1982–1992, si ƒo nu tso tɔtrɔ kpata ƒe dunyahehe, CDRs, Dukɔa ƒe Ʋɔnudrɔ̃ƒewo, amehawo ƒe ŋusẽ, tsitretsiɖeŋu nyuiwo kple amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo ŋuti nya siwo nɔ anyi ɣemaɣi ŋu. Wota eƒe agbalẽnyalagãwo ƒe nyatiwo ɖe dukɔwo dome magazinewo abe Human Rights Quarterly (U.S.), Journal of Commonwealth and Comparative Politics (UK), African Affairs (UK), kple Review of Human Factor Studies (Canada) me.

Dunyahehedɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Esi Oquaye nye sukuvi le Ghana Yunivɛsiti ta la, ewɔ ɖeka kple dɔa hena J. B. Danquah / Kofi Abrefa Busia nya la. Oquaye da asi ɖe Busia ƒe yɔyɔ be woatrɔ ayi dumevi dzrowo ƒe dziɖuɖu me kaba be woatsɔ axe mɔ ɖe dukɔa ƒe asrafodɔwɔwɔ nu la dzi vevie eye wòkpe asi ɖe Ŋgɔyiyihabɔbɔa ɖoɖo ŋu kple eƒe ƒomea le Osu le ƒe 1969 me

Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

United Party-Progress Party ƒe kɔnyinyi na woɖo Dukɔlɔ̃lɔ̃ha Yeye (NPP) anyi, le ƒe 1992 me, eye Oquaye nye eɖola. Enye NPP ƒe Nutome Agbalẽŋlɔla gbãtɔ na Greater Accra le ƒe 1992 me, eye wònye Dunyaheha la ƒe Zimenɔla gbãtɔ hã na Ga Nutome Kɔƒenutome Nutome, si ma emegbe ɖe Ga Ɣetoɖoƒe Nutome kple Ga Ɣedzeƒe Nutome. Enye Numekuku Kɔmitia ƒe agbalẽŋlɔla eye wònye NPP ƒe Dukɔa ƒe Dɔwɔha gbãtɔ me tɔ le ƒe 1992 ƒe ɣleti etɔ̃lia me. Ewɔ dɔ kple NPP ƒe titinatɔ bubuwo, siwo dometɔ aɖewoe nye Dukplɔla John Kufuor, NPP ƒe Dukplɔla Dr. Adu-Boahen, Peter Ala Adjetey, B. J. da Rocha kple Samuel Odoi-Sykes, be woawɔ aʋa dzidzedzetɔe be NPP naɖu dzi le ƒe 2000 ƒe dutoƒotiatiawɔɣia. Wobu akpa si Oquaye wɔ le akpahaa ƒe dzidzedzekpɔkpɔ me, si lɔ nyadzɔdzɔŋlɔlawo ƒe nudzɔdzɔwo kple gomekpɔkpɔ le akpahaa ƒe dɔwɔna bubuwo me le ƒe 1993 kple 2000 dome ɖe eme la be eɖe dzesi ŋutɔ. [7][8]

Kɔmiunisttɔ Kɔkɔtɔ kple Dukɔa ƒe Dɔdzikpɔla[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Tso ƒe 2001 va ɖo ƒe 2004 me la, Oquaye nye Ghana ƒe Dɔdzikpɔlagã le India. Le February 2005 me la, eva zu Ŋusẽnyawo Gbɔkpɔla, eye emegbe woɖee yi Kadododzikpɔla ƒe ɖoƒe. Tso ƒe 2009 va ɖo ƒe 2013 me la, Oquaye nye Sewɔtakpekpea ƒe Dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ evelia. Joe Ghartey va xɔ ɖe eteƒe le ƒe 2013 me.[9]

Sewɔtakpekpe me tɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Oquaye nye NPP ƒe Sewɔtakpekpe me tɔ na Dome-Kwabenya hena zi eve, tso ƒe 2004 va ɖo ƒe 2012.[4] Etso nya me be yematsi tre ɖe zimenɔɣi bubu ŋu o. Edo ga na viaŋutsu, Mike Oquaye Jnr, be wòaʋli be yeanye NPP ƒe Sewɔtakpekpe me tɔ na nutoame. Gake viaŋutsua bu ɖe Sarah Adwoa Safo si yi edzi xɔ zikpui la dzi.

Sewɔtakpekpea ƒe Nuƒolaa[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Oquaye nye Sewɔtakpekpe ƒe Dukplɔla le Sewɔtakpekpe adrelia me le Dukɔ Enelia me.[10][11] Le ƒe 2021 me la, Dukɔlɔ̃lawo ƒe Habɔbɔ Yeye tiae be wòawɔ dɔ abe Sewɔtakpekpe ƒe Nuƒolaa ene si me wòɖu Alban Kingsford Sumani Bagbin dzi le January 7 lia dzi si Dukɔa ƒe Demokrasihabɔbɔ tia.[12] Alban Kingsford Sumani Bagbin ɖe gbeƒã le sewɔtakpekpea ƒe kpekpe gbãtɔ me be wotsɔ ame 138 tia ye esime Mike Oquaye xɔ ame 136.[13]

Ame ŋutɔ ƒe agbenɔnɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Oquaye nye Baptist Sɔlemeha ƒe sɔlemehakplɔla. Eɖe Alberta Oquaye (si wodzi Asafu-Adjaye) (Major Rtd.) si nye dɔnɔdzikpɔla bibi. Enye Mike Oquaye Jnr, si nye Ghana ƒe Dɔdzikpɔlagã fifia le India fofo.

Oquaye ƒe modzakaɖeɖewo dometɔ aɖewoe nye bɔl kpɔkpɔ, kplɔ̃dzitennis ƒoƒo, agbalẽwo xexlẽ, nuŋɔŋlɔ, kple haƒoƒo sese.[6]

Bibliographie[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Dɔ siwo woŋlɔ[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

  • Demokrasi, Dunyahehe kple Masɔmasɔwo Gbɔkpɔkpɔ le Egbegbe Ghana (Gold-Type Publication, 1995)

Nyaʋiʋliwo[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Le February 2020 me la, nyadzɔdzɔgblɔlawo ƒe zitɔtɔ nɔ anyi le nyatakaka siwo gblɔ be Sewɔtakpekpea ƒe nuƒolaa, Aaron Mike Oquaye do ŋɔdzi na be yeaxe mɔ ɖe nyadzɔdzɔŋlɔla siwo xɔa nyatakaka tso nudzɔdzɔ bubuwo ŋu le Sewɔtakpekpea ƒe teƒe siwo menye xɔa o la nu.[14][15][16] Le August 2020 me la, eƒo dutoƒonuƒo aɖe le Gɔmeɖoanyilawo ƒe Ŋkeke ɖuɖu me, si me wògblɔ le be "Ðokuisinɔamesi menye ame ɖeka ƒe fefe o, ke boŋ enye agbagbadzedze ɖekae". Le Oquaye ƒe nya nu la, mele be woade bubu dukplɔla tsãtɔ Kwame Nkrumah ɖeɖeko ŋu o ke boŋ woawɔ ɖeka kple Ghana fofo siwo katã ɖoe anyi. Oquaye gblɔ hã be menye Nkrumah ɖeka koe nɔ ɖokuisinɔnɔ ƒe ʋiʋlia me o togbɔ be eʋli Ghana ƒe ɖokuisinɔnɔ ta hã. Nkrumah viŋutsu Sekou Nkrumah ƒo nu tsi tre ɖe Prof. Oquaye ɖe nya mawo ta, hegblɔ be ne sewɔtakpekpea ƒe nuƒolaa di be yeaɖe ɖeklemi ye fofo si megali o la, ele be wòaƒo nu tso akpa ɖeka ƒe ɖoɖo kple Preventive Detectionn Act (PDA) si woto vɛ le Nkrumah ƒe ɣeyiɣia me ŋu.[17]

Nyatakaka siawo tsoƒewo[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

  1. Mubarik, Abu (2017-01-06). "Prof. Aaron Mike Oquaye sworn-in as Speaker". Pulse Ghana (in en-US). Retrieved 2024-05-17. 
  2. Agyeman, Nana Konadu (22 May 2020). "Speaker calls for dialogue on capping of Supreme Court Judges". Graphic Online (in en-gb). Retrieved 2024-05-17. 
  3. 3.0 3.1 "Profile of Prof Aaron Michael Oquaye - MyJoyOnline.com". myjoyonline (in en-US). Retrieved 2024-05-17. 
  4. 4.0 4.1 "Profile of Hon. Professor Aaron Michael Oquaye". Ghanaweb. Archived from the original on 15 February 2017. Retrieved 2024-05-20. 
  5. {{Cite web |title=Profile of Hon. Professor Aaron Michael Oquaye =https://web.archive.org/web/20170215120634/http://www.ghanaweb.com/GhanaHomePage/NewsArchive/Profile-of-Hon-Professor-Aaron-Michael-Oquaye-499072# |archive-date=15 February 2017 |access-date=2024-05-20
  6. 6.0 6.1 "Profile of new Speaker of Parliament, Aaron Mike Ocquaye". myjoyonline.com. 7 January 2017. 
  7. Kumsah, Clement Edward (2016-12-13). "Mike Oquaye tipped to be the next speaker of Ghana's Parliament". Prime News Ghana. Retrieved 2024-05-20. 
  8. Emmanuel, Kojo (2016-12-14). "Mike Oquaye, Freddie Blay, Joe Ghartey tipped to be Speaker of Parliament". Pulse Ghana (in en-US). Retrieved 2024-05-20. 
  9. "Profile of Hon. Professor Aaron Michael Oquaye". Ghanaweb. 6 January 2017. Archived from the original on 15 February 2017. Retrieved 2024-05-20. 
  10. "Inaugural address of new Speaker of Parliament, Prof Mike Ocquaye". Graphic Online (in en-gb). 7 January 2017. Retrieved 2024-05-20. 
  11. Nyabor, Jonas (2021-05-21). "'I've not endorsed anyone as NPP's 2024 flagbearer' – Prof. Oquaye". Citinewsroom - Comprehensive News in Ghana (in en-US). Retrieved 2024-05-20. 
  12. Zurek, Kweku. "I had no motivation to vote against Prof Oquaye - MP Adwoa Safo". Graphic Online (in en-gb). Retrieved 2024-05-20. 
  13. Nyabor, Jonas (2021-01-15). "'I was elected Speaker after securing 138 votes' – Bagbin". Citinewsroom (in en-US). Retrieved 2024-05-17. 
  14. Akako, Benjamin (27 February 2020). "A veiled attempt at gagging the press by Parliament? A sad day for the freedom of expression!". class fm online. Retrieved 2024-05-20. 
  15. Hartmann, Frank A. (2024-05-27). "Manasseh Fights Speaker Of Parliament Over Threat To Punish Journalists". GhanaXtra (in en-US). Archived from the original on 27 February 2020. Retrieved 2024-05-20. 
  16. Ansah, Marian (2020-02-26). "Speaker summons Dean of Parliamentary press corps over journalists' 'misconduct'". Citinewsroom (in en-US). Retrieved 2024-05-20. 
  17. Tarlue, Melvin (2020-08-06). "Sekou Nkrumah Fights Oquaye Over Founders' Day". DailyGuide Network (in en-US). Retrieved 2024-05-20.