Grace d'Almeida
| Sex or gender | female |
|---|---|
| Country of citizenship | Benin |
| Birth name | Grace Antonia Benoite d'Almeida |
| Given name | Grace |
| Family name | d'Almeida |
| Date of birth | 21 Tedoxe 1951 |
| Place of birth | Dakar |
| Date of death | 12 Dame 2005 |
| Place of death | 15th arrondissement of Paris |
| Languages spoken, written or signed | Fransegbe |
| Occupation | lawyer, politician, human rights defender, university teacher, minister |
| Employer | University of Abomey-Calavi |
| Position held | justice minister |
| Educated at | University of Paris 1 Pantheon-Sorbonne, Université Paris-Panthéon-Assas |
| Participant in | Fourth World Conference on Women |
| Member of | Independent International Commission on Kosovo |
Grâce d'Almeida Adamon (ƒe 1951–2005) nye Benintɔ senyala, nyɔnuwo ƒe nyaʋiʋlila, kple amegbetɔ ƒe gomenɔamesi taʋlila. Wotsɔe de nyɔnu 1,000 siwo tso xexeame ƒe akpa vovovowo ƒe ƒuƒoƒo aɖe si woɖo be woanye ƒuƒoƒo be woaxɔ ƒe 2005 ƒe Nobel Ŋutifafa Nunana la me.
Agbemeŋutinya
[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]Wodzi Grace Antonia Almeida Benoite Adamon le March 21, 1951 dzi le Dakar, Senegal. Ede gɔmedzesuku le Sisters of Porto-Novo eye emegbe wòʋu yi Dahomey (si nye Benin fifia) kple eƒe ƒomea afisi wòde sekɛndrisuku le. Eŋlɔ ŋkɔ ɖe Míaƒe Aƒenɔ Apostolowo ƒe Kɔledzi le Cotonou eye le ƒe 1972 me la, exɔ baccalaureate series A le Guebwiller, France. Exɔ eƒe ɖaseɖigbalẽ kple master ƒe ɖaseɖigbalẽ le Panthéon-Assas Yunivɛsiti le Paris. Esrɔ̃ senyawo le Pantheon-Sorbonne Yunivɛsiti, eye wòbi ɖe ƒudzisenyawo kple dɔwɔlawo ƒe dukɔmeviwo kple asitsatsa ƒe gomenɔamesiwo me. Esi wòxɔ eƒe DEA le sukunuwuwu megbe la, etrɔ yi Pantheon-Assas, afisi wòxɔ eƒe CAPA senyawo ŋuti ɖaseɖigbalẽ le.[1]
D’Almeida Adamon dze senyala ƒe dɔwɔwɔ gɔme le Paris le ƒe 1977. Etrɔ yi Cotonou le ƒe si kplɔe ɖo me. Enye senyawo ŋuti nufialagã le Benin Dukɔa ƒe Yunivɛsiti eye wonyae le nyɔnuwo ƒe gomenɔamesiwo taʋiʋli ta.[1]
Le ƒe 1990 me la, woti D’Almeida Adamon be wòanye se teƒenɔla wuietɔ̃ siwo aɖo Benintɔwo ƒe dukplɔse yeye si me demokrasi le abe Dukɔa ƒe Takpekpea ƒe akpa aɖe ene la dometɔ ɖeka. Eya koe nye nyɔnu si nye hamevi. Le ƒe ma me la, eɖo Benin ƒe Senyalawo ƒe Habɔbɔ (AFJB) hã. Amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo taʋliha do nyɔnuwo ƒe senyawo gbɔ kpɔkpɔ ɖe ŋgɔ eye wòʋli ɖeviwo kple nyɔnuwo ƒe gomenɔamesiwo ta. Ewɔ ɖeka kple Afrikatɔwo ƒe Amegbetɔ ƒe Gomenɔamesiwo Ŋuti Nusrɔ̃ƒe kple Demokrasi Dodoɖeŋgɔ ƒe Dɔwɔƒe hã. D’Almeida Adamon wɔ dɔ na United Nations (UN) ƒe ɖoɖowo kple habɔbɔ siwo menye dziɖuɖu tɔ o. Ewɔ akpa vevi aɖe le Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe ɖoɖo si nɔ Burkina Faso ƒe Demokrasi Dɔwɔƒe si Kpɔa Aƒeme Dziɖuɖu Gbɔ dzi le ƒe 1990-awo me la me. Ekpɔ gome le Independent International Commission on Kosovo.[1]
D’Almeida Adamon nye Association des Femmes Juristes du Bénin (Association of Women Lawyers of Benin) ƒe gɔmeɖoanyila kple eƒe zimenɔla. Le eƒe ɖoɖo nu la, habɔbɔa wɔ axa 114 ƒe agbalẽvi si nye Guide juridique de la femme béninoise. Woɖe Fransegbe me mɔfiamegbalẽ si ku ɖe nyɔnuwo ƒe gomenɔamesi siwo le se nu ŋu gɔme ɖe Fon kple Batonou.[2] Egblɔ be, "le afɔɖeɖe si wowɔ be woana ʋɔnudrɔ̃ƒe ƒe mɔfiamegbalẽa nasu nyɔnuwo si me la, Nyɔnu Senyalawo ƒe Habɔbɔ ƒe taɖodzinue nye be yeana Benin nyɔnuwo nakpɔ senyawo ŋuti ɖoɖo vevi ʋee aɖewo siwo wotu ɖe senyawo ŋuti nuŋlɔɖi siwo kpɔa dukɔa dzi dzi be woakpe ɖe wo ŋu woƒe agbenɔnɔ nanyo ɖe edzi to senyawo dzi."[1] D'Almeida Adamon de Xexeame ƒe Nyɔnuwo ƒe Takpekpe Enelia le ƒe 1995 me.[3]
Tso November 22, 1995 va ɖo April 9, 1996 dzi la, enye Benin dziɖuɖua ƒe Nutrenuwo Dzikpɔla kple Ʋɔnudrɔ̃nyawo ƒe Senyawo Gbɔkpɔla. Eƒe agbagbadzedzewo na woʋu Nyɔnuwo le Senyawo Kple Ŋgɔyiyidɔwo me le Afrika ƒe Benin ƒe akpaa le June 1999 me. Enye United Nations Development Programme ƒe Mɔ̃ɖaŋununya Ŋuti Aɖaŋuɖolagã eye wònye Dukɔ Ƒoƒuawo ƒe Dzɔdzɔenyenye Dɔwɔha ƒe tatɔ le Haiti tso ƒe 2000 va ɖo ƒe 2003 me. Ewɔ dɔ le dukɔwo dome amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo ŋuti kɔmiti geɖe me le eƒe agbenɔɣi. Enye Dukɔwo Dome Dzilanyenye Ŋuti Ðoɖowɔha me tɔ eye wòkpe asi ɖe Amegbetɔ ƒe Gomenɔamesiwo Ŋuti Habɔbɔ ƒe Dɔwɔƒe si le Benin dzi kpɔkpɔ ŋu. Enye dukɔwo dome aɖaŋuɖola le demokrasi, kpekpeɖeŋunana le tiatiawɔwɔ me, amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo, dziɖuɖu nyui, kple dzɔdzɔenyenye, amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo, demokrasi, dziɖuɖu nyui kple kpekpeɖeŋunana le tiatiawɔblɔɖe me. Tso October 2004 me la, enye Benin ƒe Nyɔnu Subɔlawo kple Sewɔtakpekpe me tɔwo ƒe Habɔbɔ ƒe zimenɔla ƒe kpeɖeŋutɔ.[1]
Le ƒe 2005 me la, enye ame eve pɛ siwo tso Benin (kple Grace Aboh) siwo woɖo abe nyɔnu 1,000 siwo tso xexeame ƒe akpa vovovowo ƒe ƒuƒoƒo ene hena Nobel Peace Prize la dometɔ ɖeka.[4]
D'Almeida Adamon ku le May 12, 2005 dzi le Paris.[1] Egbe srɔ̃a eye vi etɔ̃ nɔ esi.
Nusiwo ŋu woke ɖo
[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]- 1 2 3 4 5 6 Gleason, Tiffany (2 February 2012). "D'Almeida Adamon, Grace". In Gates, Henry Louis; Akyeampong, Emmanuel Kwaku (eds.). Dictionary of African Biography. OUP USA. pp. 160–161. ISBN 978-0-19-538207-5.
- ↑ D'Almeida, Irène Assiba (1994). Francophone African Women Writers: Destroying the Emptiness of Silence (2nd ed.). Gainesville, Florida: University Press of Florida. pp. 183–184. ISBN 978-0-8130-1302-2.
- ↑ Shiner, Cindy (October 5, 1995). "Benin's Ex-Amazons Hold Purse Strings". Christian Science Monitor.
- ↑ "PeaceWomen Across the Globe". PeaceWomen Across the Globe. Retrieved 2025-01-27.
External links
[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]- Fondation Grâce d'Almeida Archived 2022-10-18 at the Wayback Machine