Jump to content

Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie (Black Lives Matter)

Tso Wikipedia

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (Black Lives Matter) nye habɔbɔ si keke ta si di be yeaɖe alesi Ameyibɔwo kpɔa ameƒomevinyenye kple nuwɔwɔ madzɔmadzɔe la afia. [1]Eƒonɛ ɖe ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme hã nu, si fia be woawɔ avu kple ameƒomevinyenye veviedodotɔe.

kpovitɔwo ƒe nuvevi wɔwɔ Ameyibɔwo kple ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe Ameyibɔwo ŋu le woƒe ameƒomevinyenye ta koŋ ŋue habɔbɔa ku ɖo. BLM dze egɔme elabena wowu amewo abe Trayvon Martin, Michael Brown, Eric Garner, kple Rekia Boyd ene.

Zi geɖe la, ƒuƒoƒo siwo do ƒome kple BLM biaa se yeyewo be woakpe ɖe Ameyibɔwo ŋu woavo eye woana ʋɔnudrɔ̃ɖoɖoa nanyo ɖe edzi.

Togbɔ be ƒuƒoƒo aɖewo koŋ li siwo ŋkɔe nye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" hã la, kplɔla ɖeka koe kpɔ ŋusẽ ɖe habɔbɔa ŋutɔ dzi o. Enye akpa vovovo geɖewo ƒe kadodo. Nyagbɔgblɔ si nye "Black Lives Matter" menye ame aɖeke tɔ o.

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) habɔbɔa dze egɔme le ƒe 2013. Alicia Garza, Patrisse Cullors, kple Ayọ Tometi ye dze egɔme. Wowɔ hashtag #BlackLivesMatter le hadomenyatakakadzraɖoƒewo esi woɖe asi le George Zimmerman ŋu le tudada Trayvon Martin, si nye Afrika-Amerika ƒewuivi aɖe si wòku me vɔ megbe.

BLM xɔ dukɔa ƒe susu le ƒe 2014 me to ablɔdzi tsitretsiɖeŋuwo me. Ðeɖefia siawo kplɔ Afrika-Amerikatɔ eve bubuwo ƒe ku ɖo: Michael Brown le Ferguson, Missouri (si na ame geɖe tsi tre ɖe eŋu), kple Eric Garner le New York City. Tso esime Ferguson tsi tre ɖe eŋu la, BLM ƒe ʋiʋlilawo yi edzi le tsitre tsim ɖe Afrika-Amerikatɔ bubu geɖe ƒe ku ŋu le kpovitɔwo ƒe nuwɔnawo me alo esime wonɔ kpovitɔwo ƒe gaxɔ me. Le ƒe 2015 ƒe dzomeŋɔli la, BLM ƒe ʋiʋlilawo hã va ƒo wo ɖokui ɖe ƒe 2016 U.S. dukplɔla ƒe tiatia me.[2]

Dukɔwo ƒe susu va nɔ habɔbɔ sia ŋu le ƒe 2020. Esia tso xexeame katã ƒe tsitretsiɖeŋu siwo kplɔ George Floyd si Minneapolis kpovitɔ Derek Chauvin wuwu ɖo gbɔ. Wobu akɔnta be ame miliɔn 15 va ɖo 26 ye kpɔ gome le BLM ƒe ʋiʋliwo me le United States, si wɔe be wònye tsitretsiɖeŋuha gãtɔ kekeake siwo wowɔ le dukɔa ƒe ŋutinya me la dometɔ ɖeka. Togbɔ be tsitretsiɖeŋula aɖewo gblɔ be BLM ƒe wɔwɔfiawo nye ŋutasẽnuwɔwɔ hã la, wo dometɔ akpa gãtɔ nye ŋutifafa.

Kpekpeɖeŋunana Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie la trɔ le ɣeyiɣi aɖe megbe, vevietɔ le Amerikatɔ yevuwo dome. Le ƒe 2020 me la, U.S. ame tsitsi 67% da asi ɖe habɔbɔa dzi, gake xexlẽme sia ɖiɖi va ɖo 51% le ƒe 2023. Gake kpekpeɖeŋu si le ameyibɔwo dome la gakpɔtɔ sẽ ŋu. Le ƒe 2023 me la, Afrika Amerikatɔwo ƒe 81%, Hispaniatɔwo ƒe 61%, kple Asia Amerikatɔwo ƒe 63% ɖee fia be yewole megbe na BLM.[3] Despite being characterized by opponents as violent, the overwhelming majority of BLM demonstrations have been peaceful.[4]

BLM Dɔwɔɖoɖo Kple Ðoɖowɔwɔ

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie: Habɔbɔ, Kple Nyagbɔgblɔ

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Gɔmesese vovovowo le nyagbɔgblɔ "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" ŋu. Ate ŋu afia hadomenyatakakadzraɖoƒe ƒe hashtag, nyagbɔgblɔ, hadomehabɔbɔ si keke ta, dunyahehe me afɔɖeɖe ƒe kɔmiti, alo ƒuƒoƒo siwo le dɔ wɔm ɖe ameƒomevinyenye ƒe dzɔdzɔenyenye ta ƒe ƒuƒoƒo.

Abe habɔbɔ ene la, Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie nye ame siwo le gbe me eye wole ɖoɖo nu. Esia fia be eƒe susu nɔa nutoa me ƒe ɖoɖowɔwɔ ŋu tsɔ wu be dukɔa ƒe ŋgɔnɔla ɖeka nanɔ esi. Dɔwɔɖoɖo sia to vovo na Ameyibɔwo ƒe habɔbɔ siwo nɔ anyi do ŋgɔ, abe Dukɔmeviwo ƒe Gomenɔamesiwo Ŋuti Habɔbɔ si nɔ anyi le ƒe 1950 kple 60 ƒeawo me ene. Dɔwɔla DeRay McKesson de dzesii be amesiame si da asi ɖe nukpɔsusu si nye be Ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ le vevie dzi le dutoƒo eye wòtsɔa woƒe ɣeyiɣi ɖoa eŋu la hã le habɔbɔa me.[5]

Le ƒe 2013 me la, Patrisse Cullors, Alicia Garza, kple Ayọ Tometi ɖo Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe Habɔbɔ. Garza ɖe eme be network sia nye internet dzi mɔnu aɖe si dzi woato ana gɔmeɖose kple taɖodzinu siwo wozãna ɖekae la ʋiʋlilawo. Wokpɔ mɔ be Local Black Lives Matter ƒe tawo nawɔ ɖe mɔfiame siawo dzi gake woawɔ dɔ le wo ɖokui si. Womekpɔa titina ƒe ɖoɖo alo ɖoƒe si woɖo ɖe ɖoɖo nu o. Garza gblɔ be Network la metsɔ ɖeke le "kpovitɔwo ƒe amesiwo nye habɔbɔa me tɔ kple amesiwo menye habɔbɔa ƒe akpa aɖeke o" me o. Le ƒe 2021 me la, ta siwo ade 40 ye nɔ United States kple Canada katã.

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Vevie ƒe ɖoɖo si wowɔna le teƒe vovovowo la he tɔtɔ vɛ ɣeaɖewoɣi. Zi geɖe la, wogblɔna vodadatɔe be nuwɔna alo nya siwo ta ɖekaɖekawo alo amewo gblɔ la tso "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" habɔbɔ bliboa gbɔ. Abe alesi Matt Pearce si le Los Angeles Times gblɔe ene la, "nyaawo ate ŋu anye dunyahehe me ɣlidodo si wotsɔ ƒoa ƒui alo wole nu ƒom tso habɔbɔ si le ʋiʋlilawo ŋu. Alo ate ŋu anye ŋkɔ si wozãna le mɔ si me kɔ o si wozãna tsɔ ɖɔa tsitretsiɖeŋu kple dzeɖoɖo vovovo siwo ku ɖe ameƒomevi vovovowo ƒe tasɔsɔmasɔ ŋu." Togbɔ be ele alea hã la, zi ɖeka ya teti la, ame aɖe si woɖe fia be enye BLM Global Network ƒe Dɔdzikpɔlagã ɖe gbeƒã nya aɖe le se nu ɖe ​​habɔbɔ ma teƒe.

Le ƒe 2015 me la, Johnetta Elzie, DeRay Mckesson, Brittany Packnett, kple Samuel Sinyangwe dze Dɔwɔha Zero gɔme. Afɔɖeɖe sia ku ɖe asitɔtrɔ le ɖoɖowo ŋu be woatsɔ atɔ te kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ŋu. Campaign Zero ɖe ɖoɖo si me nya ewo le ɖe go hena kpovitɔwo ƒe ɖɔɖɔɖo. Woƒe aɖaŋuɖoɖowo dometɔ aɖewoe nye:

  • "Fesre gbagbãwo" kpovitɔwo ƒe dɔwɔwɔ (aɖaŋu si woɖo taɖodzinu na agɔdzedze suewo) nuwuwu.
  • Nutoa me tɔwo ƒe ŋkuléle ɖe kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒewo ŋu ƒe dzidziɖedzi.
  • Se sesẽwo toto vɛ na alesi kpovitɔwo zãa ŋusẽe.

Gake aʋawɔla aɖewo, abe alesi John Eligon si le The New York Times ka nya tae ene, tsi dzi be Campaign Zero ƒe susu nɔ sewo ŋu akpa be woatsɔ akpɔ kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ gbɔe.

Le kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ɖeɖeko megbe la, Black Lives Matter habɔbɔa doa alɔ nu bubuwo hã. Esiawo dometɔ aɖewoe nye LGBTQ+ ƒe ʋiʋli, nyɔnuwo ƒe nyaʋiʋli, amedzrowo ƒe ɖɔɖɔɖo, kple ganyawo ƒe dzɔdzɔenyenye.

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie Taʋliha

The Movement for Black Lives (Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Ŋuti Habɔbɔ, M4BL) nye habɔbɔ gã aɖe si me habɔbɔ siwo wu 50 le siwo wɔa dɔ tsɔ doa alɔ Ameyibɔwo ƒe nuto siwo le United States katã. Ame vevi siwo le eme dometɔ aɖewoe nye Black Lives Matter Network, Dukɔa ƒe Ameyibɔ Senyalawo ƒe Takpekpe, kple Ella Baker Amegbetɔ ƒe Gomenɔamesiwo Ŋuti Dɔwɔƒe. Ƒuƒoƒowo abe Color of Change kple PolicyLink hã da megbe na M4BL, si xɔa kadodo kple aɖaŋuɖoɖo ƒe kpekpeɖeŋu tso habɔbɔ aɖe si woyɔna be Blackbird gbɔ.[6]

Le George Floyd wuwu megbe la, M4BL to BREATHE Act vɛ. Se sia si wodo ɖa la bia be woawɔ tɔtrɔ gãwo le kpovitɔwo ƒe dɔwɔwɔ me, siwo dometɔ aɖewoe nye ga xɔdzo le kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒewo eye woatsɔe ade nutoa me nunɔamesiwo me tẽ kple mɔ yeye siwo dzi woato awɔ nu ɖe ​​nɔnɔme kpatawo ŋu.[7][8]

M4BL hã ʋlia:

  • Decarceration: Ame siwo le gaxɔ me ƒe xexlẽme dzi ɖeɖe kpɔtɔ.
  • Teƒeɖoɖo: Nusiwo kluvinyenye kple nuwɔna madzɔmadzɔwo abe fli dzĩwo tsɔtsɔ ɖo aƒewo me ene gblẽ va yi gbɔ kpɔkpɔ.
  • Ame gbogbowo ƒe ŋkuléle ɖe ame ŋu nu nuwuwu.
  • Gadede dukɔa ƒe hehenana me ɖe gaxɔwo teƒe.
  • Nutoa me tɔwo ƒe kpovitɔwo dzi ɖuɖu: Ŋusẽ nana nutoa me tɔwo be woaxɔ kpovitɔwo ɖe dɔ me, aɖe wo le dɔ me, eye woahe to na wo, woayɔ kpovitɔwo, eye woakpɔ kpovitɔwo ƒe gakpekpeɖeŋu dzi.

M4BL do go zi gbãtɔ le July 24, 2015 dzi, le Cleveland Dukɔa ƒe Yunivɛsiti. Ame siwo ade 1,500 va ɖo 2,000 ye ƒo ƒu be yewoadzro alesi woawɔ abia akɔnta sedzikpɔlawo le dukɔa me godoo me. Takpekpe sia na woɖo hadomehabɔbɔ si lolo wu sã. Kaka July 26 naɖo la, M4BL dze agbagbadzedze si xɔ ƒe ɖeka be yeaƒo nutoa me kple dukɔa ƒe ƒuƒoƒowo nu ƒu be woaɖo "United Front" gɔme. Agbagbadzedze sia na woɖo taɖodzinuwo, nudidiwo, kple ɖoɖo siwo me kɔ siwo ƒe taɖodzinue nye be woakpɔ "ablɔɖe" gbɔ na Ameyibɔwo ƒe nutoawo le Amerika katã.

Le ƒe 2016 me la, Ford Foundation ɖe gbeƒã ƒe ade ƒe ɖoɖo si wowɔ be woatsɔ akpɔ ga na M4BL, awɔ ɖeka kple ame bubuwo atsɔ awɔ Habɔbɔ si Ameyibɔwo kplɔna. Washington Times ka nya ta be Ford Foundation kple nunala bubuwo tsɔ dɔlar miliɔn 100 na M4BL le ƒe 2016 me (si ƒe home ade dɔlar miliɔn 131 le ƒe 2024 me). Wogblɔ be Open Society Foundations hã tsɔ dɔlar miliɔn 33 (si ade dɔlar miliɔn 43 egbea) na M4BL.[9][10]

Gakpekpeɖeŋunana

Le ƒe 2015 me la, Politico ka nya ta be Democracy Alliance, si nye Democratic Party ƒe nunala ƒe ƒuƒoƒo aɖe, ɖoe be yewoado go kple habɔbɔ siwo doa alɔ Black Lives Matter habɔbɔa ƒe ŋgɔnɔlawo. Solidaire, si nye nunala ƒe ƒuƒoƒo si ƒe susu nɔ "habɔbɔ tutuɖo" ŋu eye Leah Hunt-Hendrix (amesi hã nye Demokrasi Nubabla ƒe akpa aɖe) nɔ ŋgɔ na, ​​tsɔ ga si wu dɔlar 200,000 na Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie habɔbɔa xoxo kaka ƒe ma naɖo.

The Economist ka nya ta be le May kple December 2020 dome la, nudzɔdzɔ siwo wowɔ na nusiwo ku ɖe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ŋu la ƒe ƒuƒoƒo si wobu be enye dɔlar biliɔn 10.6 (anɔ abe dɔlar biliɔn 13 ene le ƒe 2024 me).

Black Lives Matter Global Network Foundation, si nye habɔbɔ vevi aɖe si wɔa ɖoɖo ɖe agbagbadzedzewo ŋu le dukɔa me godoo, ɖe gbeƒãe be yewofɔ dɔlar miliɔn 90 le ƒe 2020 me (anɔ abe dɔlar miliɔn 109 ene le ƒe 2024 me). Esia ƒe akpa gã aɖe tso ame ɖekaɖekawo ƒe nudzɔdzɔwo le Internet dzi me, eye nudzɔdzɔ si wodzɔna le mama dedie nu nye dɔlar 30.76 (anɔ abe dɔlar 37.37 ene egbea).[11][12]

Aɖaŋu kple aɖaŋu siwo wozãna

Le gɔmedzedzea me la, Black Lives Matter ɖo ame geɖe gbɔ kaba to hadomenyatakakadzraɖoƒewo zazã me, vevietɔ to hashtags dzi. Le ɣeyiɣi aɖe megbe la, habɔbɔa va zã tsitretsiɖeŋumɔnu vovovowo.

Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋu akpa gãtɔ nye ŋutifafatɔe. Ne ŋutasẽnuwɔwɔ dzɔ nyateƒe la, zi geɖe la, amewo ƒe tsitretsiɖeŋu ɖe habɔbɔa ŋu gbɔe wòtsona. Togbɔ be ele alea hã la, amesiwo tsi tre ɖe Black Lives Matter ŋu ​​dzea agbagba enuenu be yewoana habɔbɔa nadze abe ŋutasẽnuwɔwɔ ene.

Internet kple hadomenyatakakadzraɖoƒewo

Hashtag #BlackLivesMatter va zu dɔwɔnu sẽŋu aɖe na habɔbɔa kabakaba.

Le ƒe 2014 me la:

  • Amerikatɔwo ƒe Gbegbɔgblɔ Habɔbɔ tia #BlackLivesMatter be wòanye yewoƒe nya si wozãna le ƒea me.
  • Yes! Magazine Magazine yɔe be hashtag wuieve siwo trɔ xexeame la dometɔ ɖeka.

Hashtag la zazã va do gã ɖe edzi le hadomenyatakakadzraɖoƒewo:

  • Tso July 2013 va ɖo May 2018 la, woŋlɔ #BlackLivesMatter ɖe Twitter dzi zi gbɔ zi miliɔn 30 kple edzivɔ, eye woŋlɔe ɖe Twitter dzi zi gbɔ zi 17,002 gbesiagbe le mamã dedie nu.
  • Kaka June 10, 2020 naɖo la, woɖoe ɖe Twitter dzi abe zi miliɔn 47.8 ene.
  • Ɣeyiɣi si wozãe wue nye July 7 kple 17, 2016 dome, eye ame 500,000 kloe ye ŋlɔa nyatakakawo ɖe Twitter dzi gbesiagbe. Le ɣeyiɣi sia me la, tweet siwo zãa "#BlueLivesMatter" kple "#AllLivesMatter" hã dzi ɖe edzi.
  • Le May 28, 2020 dzi la, hashtag la kpɔ tweet miliɔn 8.8 kloe, eye gbesiagbe ƒe mamã dedie dzi ɖe edzi va ɖo miliɔn 3.7.

Gake tudada Dallas kpovitɔwo le ƒe 2016 me na be amewo bu nukpɔsusu gbegblẽ geɖe wu le habɔbɔa ŋu le Internet dzi. Le wɔna sia megbe la, #BlackLivesMatter ƒe tweet 39% ɖe tsitretsitsi ɖe habɔbɔa ŋu fia, eye ame geɖe do ƒome kple ƒuƒoƒoa kple ŋutasẽnuwɔwɔ eye woyɔ wo gɔ̃ hã be ŋɔdzidonamelawo.

Khadijah White, si nye nufialagã le Rutgers Yunivɛsiti, xɔe se be BLM he aʋawɔwɔ ƒe ƒutsotsoe yeye aɖe vɛ le Ameyibɔ yunivɛsiti sukuviwo dome. Alesi wòle bɔbɔe be woalé kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ƒe video siwo me woɖea nɔnɔmetatawo le ɖe mɔ̃ dzi ahama wo ɖe hadomenyatakakadzraɖoƒewo la na amewo va le ŋgɔ yim le xexeame katã. Hashtag sia zazã le afisiafi hã he dunyahela siwo le ɖoƒe kɔkɔwo ƒe susu, eye ɣeaɖewoɣi la, ena wodoa alɔ habɔbɔa.

Le June 2020 me la, wowɔ WikiProject ɖe Wikipedia dzi koŋ be woatsɔ aƒo nu tso Black Lives Matter habɔbɔa ŋu.

Le ƒe 2020 me la, dɔwɔnu si nye TikTok zãlawo de dzesii be edze abe nya siwo woŋlɔ tso BLM alo kpovitɔwo ƒe Ameyibɔwo wuwu nyitsɔ laa ŋu ɣla ene, si nye nuwɔna si woyɔna be "shadow banning (vɔvɔli ƒe mɔxexeɖedɔ)." Emegbe TikTok ɖe kuku, eye wòbu fɔ nyaa ɖe mɔ̃ɖaŋukuxi aɖe ta.[13]

Dunyahehe me Afɔɖeɖe

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Zi geɖe la, Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) habɔbɔa zãa afɔɖeɖe tẽ abe tsitretsiɖeŋu kple kpekpewo ene tsɔ naa amewo dzea ŋgɔ ameƒomevinyenye ƒe madzɔmadzɔnyenye ƒe nyawo. Woƒe taɖodzinue nye be yewoahe vevesese si sɔ gbɔ ale gbegbe be womate ŋu aŋe aɖaba aƒu nya siawo dzi o. Le kpɔɖeŋu me, BLM wɔ "die-ins" gɔ̃ hã, afisi gomekpɔlawo wɔa abe ɖe woku ene, abe esi wowɔ le ƒe 2015 Twin Cities Marathon me ene.

Le woƒe wɔwɔfiawo me la, BLM zãa nya sẽŋu vovovowo tsɔ gblɔa woƒe gbedasia. Esiawo dometɔ aɖewoe nye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie," tsɔ kpe ɖe nyagbewo abe "Asiwo yi dzi, mègada tu o" (si nye nya si wogblɔ tso Michael Brown ŋu, togbɔ be woʋli nya le eƒe nyateƒetoto ŋu emegbe hã), "Nyemate ŋu agbɔ ya o" (si ƒo nu tso Eric Garner kple emegbe George Floyd ŋu), "Yevuwo ƒe ɖoɖoezizi nye ŋutasẽnuwɔwɔ," "Dzɔdzɔenyenye aɖeke meli o, ŋutifafa aɖeke meli o," kple "Ðe vinyea kplɔe ɖo?"

Numekuku aɖe si wowɔ le ƒe 2018 me ɖee fia be Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe tsitretsiɖeŋuwo dzɔna le teƒe siwo kpovitɔwo wu Ameyibɔ geɖe wu, si ɖee fia be kadodo si dze ƒã le kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ƒe nudzɔdzɔ siwo dzɔna le nutoa me kple habɔbɔa ƒe dɔwɔnawo dome."[13]

Nyadzɔdzɔgblɔmɔnuwo, hadzidzi kple dekɔnuwo ƒe ŋusẽkpɔɖeamedzi bubuwo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Tso esime wòdze egɔme le ƒe 2013 me kple hashtag #BlackLivesMatter la, woɖea habɔbɔa fiana eye woƒoa nu tso eŋu le nyadzɔdzɔgblɔmɔnu geɖewo abe sinimawo, hadzidziwo, TV dzi wɔnawo, agbalẽwo, kple aɖaŋudɔwo me. Nyadzɔdzɔdɔwɔƒe geɖe hã le nyatakaka siwo ku ɖe ameƒomevinyenye ƒe madzɔmadzɔnyenye kple Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa ŋu la mam. Le nyateƒe me la, agbalẽ siwo wota, agbalẽwo, kple television dzi wɔna siwo ku ɖe nyati siawo ŋu va xɔ ŋkɔ ŋutɔ le ƒe 2020. Wozã hawo abe Michael Jackson ƒe "They Don't Care About Us" kple Kendrick Lamar ƒe "Alright" gɔ̃ hã geɖe tsɔ de dzo amewo me le tsitretsiɖeŋunyawo me.

Woɖe ʋuʋua fia le sinima aɖewo koŋ me hã. Le kpɔɖeŋu me, nuŋlɔɖi kpui si nye "Bars4Justice" la lɔ ʋiʋlilawo kple nutala siwo do ƒome kple Black Lives Matter ɖe eme eye wotiae gɔ̃ hã na Ƒe Sia Ƒe ƒe Pan Afrika Sinimawɔƒe ƒe Ŋkekenyui 24 lia. Sinima bubu si nye "Stay Woke: The Black Lives Matter Movement," nye ƒe 2016 ƒe TV dzi nuŋlɔɖi si me Jesse Williams nye akpa vevi aɖe le si ƒo nu tso habɔbɔa ŋu.

Le sinimawo godo la, wova de dzesi Black Lives Matter le nyadzɔdzɔgblɔmɔ̃ bubuwo me. Essence magazine ƒe February 2015 ƒe tata tsɔ eƒe akpa dzi kple emenyawo na habɔbɔa. Azɔ hã, le December 2015 me la, BLM nye hoʋlila sesẽ aɖe na Time magazine ƒe Ƒea ƒe Ame Nyuitɔ ƒe kafukafu, eye wòxɔ nɔƒe enelia le ame enyi siwo di be yewoaxɔ ɖoƒea dome.

Le United States la, du geɖe ɖee fia be yewole megbe na Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie to gli gã siwo nye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" tata ɖe woƒe ablɔwo dzi tẽ. Àte ŋu akpɔ nukpɔkpɔ sẽŋu siawo le teƒewo abe Washington, D.C., Dallas, Denver, Charlotte, Seattle, Brooklyn, Los Angeles, kple Birmingham, Alabama ene.

Le nudzɔdzɔ ɖedzesi aɖe si dzɔ le May 9, 2016 dzi me la, Delrish Moss va zu Afrika Amerika kpovitɔwo ƒe amegã gbãtɔ le Ferguson, Missouri. Ekpɔe dze sii be dɔ geɖe le ye ŋgɔ, siwo dometɔ aɖewoe nye be yeana kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒea nanye ame vovovowo, yeana ƒomedodo nyuiwo tutuɖo kple nutoa me tɔwo, eye yeakpɔ kuxi siwo tututu na Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie habɔbɔa dze egɔme le gɔmedzedzea me la gbɔ.[14]

Nutsotso siwo nye be kpovitɔwo zã ŋusẽ si gbɔ eme

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Numekuku geɖe ku ɖe alesi ameƒomevi vovovowo wɔa nu kple kpovitɔwo kple zi nenie wozãa ŋusẽ ŋu.

Tso ƒe 2002 va ɖo ƒe 2011 me la, numekuku aɖe si Bureau of Justice Statistics wɔ ɖee fia be Ameyibɔwo (2.8%) xɔe se wu Yevuwo (1.0%) kple Hispaniatɔwo (1.4%) be kpovitɔwo zã ŋusẽ si mewu ame o fũ akpa.

The Washington Post gblɔ be kpovitɔwo le United States da tu ame 1,001 hewu wo le ƒe 2019. Ame siwo wowu la dometɔ siwo ade afã nye Yevuwo, eye wo dometɔ enelia nye Ameyibɔwo. Esia fia be le Amerikatɔ Ameyibɔ miliɔn ɖesiaɖe me la, kpovitɔwo ƒe tudada wu ame 31, si wu Amerikatɔ Yevuwo ƒe teƒe eve (13 le miliɔn ɖesiaɖe me). Washington Post hã ka nya ta be kpovitɔwo da tu Amerikatɔ Ameyibɔ 13 siwo metsɔ tu o hewu wo le ƒe 2019 me.

Numekuku aɖe si Cody Ross wɔ le ƒe 2015 me le UC Davis ɖee fia be vovototo gã aɖe le kpovitɔwo ƒe Amerikatɔ Ameyibɔ siwo metsɔ tu o wuwu me ne wotsɔe sɔ kple Amerikatɔ Yevu siwo metsɔ tu o. Numekuku sia ɖee fia be kpovitɔwo da tu Ameyibɔ siwo metsɔ tu o zi gbɔ zi 3.49 wu Yevu siwo metsɔ tu o, eye le nuto aɖewo me la, afɔku sia ate ŋu asɔ gbɔ wu zi gbɔ zi 20 sɔŋ. Numekukua de dzesii hã be woda tu Ameyibɔ siwo tsɔ tu ɖe asi zi gbɔ zi 2.79 wu Ameyibɔ siwo metsɔ tu o. Vevietɔ la, numekuku sia ƒo nya ta be womate ŋu atsɔ vovototo si le nutoa me nuvlowɔwɔ ƒe agbɔsɔsɔ me aɖe ameƒomevinyenye ƒe akpaɖekedzimademade le kpovitɔwo ƒe tudada me si wokpɔ le nutoa me la me o.

Gake numekuku siwo wowɔ tso nya sia ŋu ate ŋu ato vovo. Numekuku aɖe si Cesario kple exɔlɔ̃wo wɔ le ƒe 2019 me. do susua ɖa be esi wobu nuvlowɔwɔ ƒe agbɔsɔsɔ ŋu vɔ la, kpeɖodzi si me kɔ aɖeke meli si fia be vovototo le ameyibɔwo dome le kpovitɔwo ƒe tudada siwo wua ame me o, siwo dometɔ aɖewoe nye esiwo ku ɖe dumevi siwo metsɔ tu o alo amenyenye vodadatɔe ŋu o. Gake, ƒe 2020 me numekuku aɖe si Cody Ross et al. melɔ̃ ɖe alesi Cesario et al. numekukua ku eƒe nyatakakawo me. Esi Ross et al. ƒo nya ta be ameƒomevinyenye ƒe akpaɖekedzimademade ɖedzesi aɖe li vavã ne kpovitɔwo da tu Ameyibɔ siwo ŋu wole ɖi kem le siwo metsɔ tu o, gake womekpɔa akpaɖekedzimademade sia ne ame siwo ŋu wole ɖi kem le la tsɔ tu o.

Map depicting rates of police killings by state in the United States in 2018

Numekuku aɖe si Harvard gaŋutinunyala Roland Fryer wɔ la lé ŋku ɖe kpovitɔwo ƒe gododo ŋu eye wòkpɔe be Ameyibɔ kple Hispaniatɔ ɖekaɖekawo ate ŋu akpɔ ŋusẽ si mewu ame o tso kpovitɔwo gbɔ 50% wu. Gake le kpovitɔwo ƒe tudada si he ku vɛ gome la, mekpɔ ameƒomevinyenye ƒe vovototo aɖeke le nu bubu vovovowo ŋu bubu vɔ megbe o.[15]

Le vovo me la, ƒe 2019 ƒe numekuku aɖe si wota ɖe PNAS me ƒo nya ta le gɔmedzedzea me be le nyateƒe me la, kpovitɔwo mewu Ameyibɔwo boo o wu Yevuwo, le alesi ameyibɔwo kuna le kpovitɔwo ƒe gododowo me nu. Gake agbalẽa ŋlɔlawo he agbalẽ sia ɖe megbe emegbe. Woɖe eme be togbɔ be yewoƒe nyatakakawo kple mɔnuwo nyo na ŋkuléle ɖe alesi kpovitɔ aɖe ƒe nɔnɔme do ƒome kple ameƒomevi si woda tu hewui ŋu hã la, yewoƒe numekukua menyo ale gbegbe be woatsɔ aɖo eŋu ŋutɔŋutɔ nenye be ameƒomevinyenye ƒe akpaɖekedzimademade le mɔnukpɔkpɔ si li be kpovitɔwo nada tu ame aɖe wòaku, alo le kpovitɔwo ƒe dɔwɔwɔ me le goawo katã me o. Wogblɔ be wozã yewoƒe dɔa tsɔ da asi ɖe susu si nye be ameŋkumenuwɔwɔ mawo tɔgbe aɖeke meli o dzi, si menye nusi yewoƒe numekukua ɖo kpe edzi ŋutɔŋutɔ o.

Numekuku bubu ɖee fia be nyataƒoƒo aɖewo siwo woƒo do ŋgɔ ku ɖe kpovitɔwo ƒe amewuwu ŋu la flua ame le nane si woyɔna be Simpson ƒe nya si tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu ta. Esia fia be togbɔ be adze abe ɖe wowua Yevuwo zi geɖe le kpovitɔwo ƒe gododowo me ene hã la, numekukua ʋli nya be Ameyibɔwo gakpɔtɔ le vovototodedeameme me tom elabena kadodo geɖe wu nɔ wo kple kpovitɔwo dome le gɔmedzedzea me, zi geɖe la, esia tsoa ɖoɖowɔɖi ƒe nya siwo kaka ta. Wotɔa wo enuenu le nuvlowɔwɔ suewo alo nuvlowɔwɔ aɖeke kura gɔ̃ hã ta. To vovo na ema la, Yevuwo mewɔa nu kple kpovitɔwo zi geɖe o, eye ne wowɔe la, zi geɖe la, enyea nuvlowɔwɔ siwo nu sẽ wu, abe tudada ene, afisi kpovitɔwo zãa ŋusẽ le wu. Numekuku sia ke ɖo kpe nusiwo ŋu numekulawo abe Ross kple Fryer ke ɖo dzi, eye wògblɔ be ŋkuléle ɖe amesiwo kuna ƒe agbɔsɔsɔ bliboa ŋu (si fia be ame agbɔsɔsɔme si kpovitɔwo wu tso ƒuƒoƒo aɖe me le woƒe amewo katã dome) kpena ɖe ame ŋu wu ŋkuléle ɖe amesiwo kuna le kpovitɔwo ƒe gododo me ƒe agbɔsɔsɔme ŋu ko.

Kpovitɔwo ƒe dɔwɔwɔ si mesɔ o le Black Lives Matter nudzɔdzɔwo ŋu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ɣeaɖewoɣi la, Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋulawo dzea ŋgɔ nya si tututu ŋu wole nu ƒom tsoe: kpovitɔwo ƒe dɔwɔwɔ fũ akpa. Le kpɔɖeŋu me, le May 2020 me la, menye ɖeko kpovitɔwo wɔ nu ɖe ​​tsitretsiɖeŋulawo ŋu ko o, ke wodɔ asrafoha 43,350 hã ɖa be woakpɔ Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋulawo gbɔ le dukɔa me godoo. Wozã asrafowo ƒe yameʋu siwo léa ŋku ɖe nu ŋu gɔ̃ hã le tsitretsiɖeŋu siwo wowɔ emegbe me.

Eteƒekpɔlawo, siwo dome U.S. Dukplɔla Joe Biden hã le, ɖee fia be zi geɖe la, ɖusimeʋawɔlawo ƒe ƒuƒoƒo siwo me ŋutasẽnuwɔwɔ le, abe U.S. Capitol dzi dzedze le ƒe 2021 me ene, mekpɔa kpovitɔwo ƒe vava boo o eye woɖea dzi ɖi wu ne wotsɔe sɔ kple Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋu siwo wowɔ le ŋutifafa me. Nudzɔdzɔ aɖewo hã li siwo me sedzikpɔlawo ɖe akpaɖekedzimademade fia; le kpɔɖeŋu me, le November 2015 me la, woɖe kpovitɔ aɖe le Oregon le ablɔdzidɔ me esi wòŋlɔ nya ɖe hadomenyatakakadzraɖoƒewo be ele be "yeakpɔ bometsila siawo dzi" le nuƒoƒo tso BLM wɔna aɖe si ŋu wowɔ ɖoɖo ɖo ŋu.

Gakpe ɖe eŋu la, nyatakaka aɖe si tso Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Ŋuti Habɔbɔ gbɔ le August 2021 me gblɔ be U.S. dukɔa ƒe dziɖuɖua ɖoe koŋ tɔ ŋku Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe tsitretsiɖeŋulawo le ƒe 2020 ƒe dzomeŋɔli. Taɖodzinuae nye be yeagblẽ habɔbɔa me ahaɖe dzi le eƒo. Nyatakakaa ɖe eme be nusiwo ŋu yeke ɖo ɖo kpe nusi Ameyibɔ ɖoɖowɔlawo "nya ɣeyiɣi didi aɖee nye sia" le alesi dziɖuɖua wɔa nu ɖe ​​ameƒomevinyenye ƒe dzɔdzɔenyenye ƒe tsitretsiɖeŋuwo kple dɔwɔna siwo do ƒome kplii ŋu le mɔ vovovowo nu ŋu.[16]

Nudzɔdzɔ ɖedzesiwo kple wɔwɔfia siwo wowɔ le United States ƒe ɣeyiɣiɖoɖo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Le ƒe 2014 me la, Black Lives Matter habɔbɔa wɔ tsitretsiɖeŋunyawo elabena Afrika-Amerikatɔ geɖe ku le kadodo kple kpovitɔwo me. Nya nyanyɛ siwo ŋu wotsi tre ɖo dometɔ aɖewoe nye Dontre Hamilton, Eric Garner, John Crawford III, Michael Brown, Ezell Ford, Laquan McDonald, Akai Gurley, Tamir Rice, Antonio Martin, kple Jerame Reid, kpakple ame bubuwo ƒe ku.

Nudzɔdzɔ wɔnublanui siawo dometɔ ɖekae nye le July me esime Eric Garner ku le New York City. New York City kpovitɔ aɖe zã aŋetu, si ŋu womeɖe mɔ ɖo o, esime wònɔ elém. Wobua Garner ƒe ku zi geɖe be enye kpovitɔwo ƒe Afrika-Amerikatɔwo wuwu vevi siwo kpe ɖe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa ŋu la dometɔ ɖeka.

Le Dɔwɔlawo ƒe Ŋkeke ƒe kwasiɖanuwuwu le August me la, Black Lives Matter wɔ ɖoɖo ɖe "Ablɔɖe Dodo" ŋu. Esia na Afrika-Amerikatɔ siwo wu 500 tso U.S. ƒe akpa vovovowo va Ferguson, Missouri, be woado alɔ nutoa me ƒuƒoƒo siwo nɔ tsitre tsim ɖe eŋu le afima. Habɔbɔa gakpɔtɔ nɔ Ferguson ƒe tsitretsiɖeŋunyawo me le Michael Brown wuwu vɔ megbe. Tsitretsiɖeŋu siawo wɔa avu kple nutoa me kple dukɔa ƒe kpovitɔwo ɣeaɖewoɣi, amesiwo tsɔa kpovitɔ siwo tsɔ tu ɖoa eŋu zi geɖe. Ɣeaɖeɣi la, woyɔ Dukɔa ƒe Dzɔlawo gɔ̃ hã, eye woɖe gbeƒã nɔnɔme kpata aɖe.

Le ƒe ma ƒe August me la, kpovitɔ siwo le Los Angeles da tu Ezell Ford hewui, si na Black Lives Matter ƒe ʋiʋli le dua me si yi edzi vaseɖe ƒe 2015 me.[17]

Le November ma me, le New York City la, kpovitɔ aɖe da tu Akai Gurley, si nye Ameyibɔ si xɔ ƒe 28, hewui. Emegbe Black Lives Matter tsi tre ɖe Gurley ƒe ku ŋu le New York City. Le November hã me, le Oakland, California, la, wolé Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe taʋlila wuiene esi wotɔ keteke gaƒoƒo ɖeka kple edzivɔ le Black Friday, si nye asiƒlegbe si me vovo menɔa ame ŋu kura o la dzi. Tsitretsiɖeŋu sia si Black Lives Matter ƒe gɔmeɖoanyila Alicia Garza nɔ ŋgɔ na la dzɔ elabena ʋɔnudrɔ̃ƒe gã aɖe tso nya me be yewomatsɔ nya ɖe kpovitɔ Darren Wilson ŋu be ewu Michael Brown o.

Nublanuinya bubu si dzɔ le November me enye esime Cleveland kpovitɔ aɖe da tu Tamir Rice, si nye ŋutsuvi Ameyibɔ aɖe si xɔ ƒe 12, hewui. Wobu Rice ƒe ku hã be enye nudzɔdzɔ vevi siwo kpe ɖe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa ŋu la dometɔ ɖeka.

Le December me la, ame akpe eve va ɖo akpe etɔ̃ ƒe ƒuƒoƒo gã aɖe ƒo ƒu ɖe Amerikatɔwo ƒe Asitsaƒe si le Bloomington, Minnesota. Wonɔ tsitre tsim ɖe Ameyibɔ ŋutsu siwo metsɔ tu o siwo kpovitɔwo wu ŋu. Kpovitɔ siwo le asitsaƒea va dzra ɖo kple ʋunyaʋunyawɔwɔ ƒe dɔwɔnuwo kple avu siwo le bɔmb ʋeʋẽm, eye wolé tsitretsiɖeŋula blaeve ya teti. Asitsaƒea ƒe dɔdzikpɔlawo gblɔ be "ete ɖe yewo dzi ŋutɔ" be Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe ɖoɖowɔlawo tiae be yewoaŋe aɖaba aƒu yewoƒe se siwo ku ɖe mɔɖeɖe ɖe dunyahehe me ʋiʋliwo ŋu le asitsaƒea ƒe anyigba dzi o ŋu.

Le ɣeyiɣi ma ke me la, le Milwaukee, Wisconsin, Black Lives Matter tsi tre ɖe Dontre Hamilton, si ku le April me la wuwu ŋu. Habɔbɔa ƒo nu tsi tre ɖe John Crawford III wuwu hã ŋu, eye woɖe tsitre tsim ɖe Renisha McBride wuwu ŋu.

Le December me, le adaŋudeha gã la ƒe nyametsotso be yewomatsɔ nya ɖe kpovitɔ Darren Wilson ŋu le Michael Brown wuwu ta o megbe la, wowɔ tsitretsiɖeŋu ƒe azɔlizɔzɔ aɖe le Berkeley, California. Emegbe le ƒe 2015 me la, tsitretsiɖeŋula kple nyadzɔdzɔŋlɔla aɖewo siwo nɔ kpekpe ma me tsɔ nya ɖe yewo ŋu le se nu, eye wogblɔ be "kpovitɔwo ƒe amedzidzedze siwo mewɔ ɖeka kple dukplɔsea o" dze yewo dzi.

Kwasiɖa ɖeka pɛ ko le Michael Brown ƒe ʋɔnudɔdrɔ̃a megbe la, ŋutsu aɖe si ŋkɔe nye Ismaaiyl Brinsley wu kpovitɔ eve nublanuitɔe le New York City, amesi gblɔ be yedi be yeawu kpovitɔwo atsɔ abia hlɔ̃ Eric Garner kple Michael Brown ƒe ku. Black Lives Matter bu fɔ tudada sia le dutoƒo. Gake ɖusimetɔwo ƒe nyadzɔdzɔdɔwɔƒe aɖewo dze agbagba be yewoatsɔ ƒuƒoƒoa asɔ kple ŋutasẽnuwɔwɔa. Le kpɔɖeŋu me, Patrolman’s Benevolent Association ƒe zimenɔla gblɔ be “ʋu le [asiwo] amesiwo de dzi ƒo na ŋutasẽnuwɔwɔ le ablɔdzi le tsitretsiɖeŋu ƒe atsyɔ̃ɖoɖo me la ƒe asiwo dzi.” TV dzi numeɖela aɖe si léa blemakɔnuléleɖeasi me ɖe asi hã dze agbagba be yeatsɔ Black Lives Matter asɔ kple tsitretsiɖeŋula siwo wogblɔ be wonɔ ɣli dom be yewodi "kpovitɔ kukuwo" le "Millions March" me le December ma me, togbɔ be ƒuƒoƒo vovovowoe wɔ ɖoɖo ɖe azɔlizɔzɔ sia ŋu hã.[18]

2015

Le ƒe 2015 me la, Black Lives Matter habɔbɔa yi edzi nɔ tsitre tsim ɖe Afrika Amerikatɔ geɖe siwo ku le kpovitɔwo ƒe nuwɔnawo ta ŋu. Esiawo dometɔ aɖewoe nye Charley Leundeu Keunang, Tony Robinson, Anthony Hill, Meagan Hockaday, Eric Harris, Walter Scott, Freddie Gray, William Chapman, Jonathan Sanders, Sandra Bland, Samuel DuBose, Jeremy McDole, Corey Jones, kple Jamar Clark ƒe ku. Wotsi tre ɖe Dylann Roof ƒe "The Charleston Nine" (ame enyi siwo wowu le sɔlemexɔ aɖe me le Charleston) wuwu hã ŋu.

Le March me la, BLM ƒe ʋiʋlilawo tsi tre ɖe Chicago Dumegã Rahm Emanuel ƒe dɔwɔƒe, eye woƒoe ɖe wo nu be woawɔ tɔtrɔwo le Chicago Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒea me. Le ɣeyiɣi ma ke me lɔƒo la, kpovitɔwo da tu Charley Leundeu Keunang, si xɔ ƒe 43 si tso Cameroon, wòku le Los Angeles. Wolé ame 14 le BLM ƒe tsitretsiɖeŋu le eƒe ku ta megbe.

Le April me la, Black Lives Matter ƒuƒoƒo siwo le United States godoo tsi tre ɖe Freddie Gray ƒe ku ŋu, si me ƒe 2015 ƒe Baltimore ƒe tsitretsiɖeŋu si bɔ ɖe afisiafi hã nɔ. Ele be woayɔ Dukɔa ƒe Dzɔlawo le wɔna siawo me. Esi wowu Walter Scott le North Charleston, South Carolina megbe la, Black Lives Matter tsi tre ɖe eƒe ku ŋu eye wobia tso dukɔmeviwo si be woakpɔ kpovitɔwo dzi geɖe wu.

Le May me la, BLM ƒe tsitretsiɖeŋu aɖe si wowɔ le San Francisco nye dukɔa ƒe agbagbadzedze si woyɔna be "SayHerName" ƒe akpa aɖe. Habɔbɔ sia ƒe taɖodzinue nye be yeatsi tre ɖe kpovitɔwo ƒe Ameyibɔ nyɔnuwo kple nyɔnuviwo wuwu ŋu, eye yewoahe susu ayi nyawo abe Meagan Hockaday, Aiyana Jones, Rekia Boyd, kple bubuawo ene dzi. Le May hã me la, le Cleveland, Ohio la, BLM tsi tre ɖe eŋu esi wokpɔe be kpovitɔ aɖe meɖi fɔ le Timothy Russell kple Malissa Williams wuwu me o. Eye le Madison, Wisconsin la, BLM tsi tre ɖe eŋu esime wometsɔ nya ɖe kpovitɔ aɖe ŋu le Tony Robinson wuwu ta o.

Le June me, esi woda tu Dylann Roof le sɔlemexɔ aɖe si me Ameyibɔwo nɔ le ŋutinya me le Charleston, South Carolina megbe la, Black Lives Matter (BLM) ƒuƒoƒo siwo le dukɔa me godoo wɔ ɖoɖo ɖe azɔlizɔzɔ, tsitretsiɖeŋu, kple ŋudzɔnɔnɔ ŋu ŋkeke geɖe. BLM ƒe ʋiʋlilawo kpɔ gome le ŋutifafazɔzɔ aɖe hã me le Arthur Ravenel Jr. Tɔdzisasrã si le South Carolina. Le Charleston ƒe tudadaa megbe la, wogblẽ ŋkuɖodzinu geɖe siwo wotsɔ ɖo Dukɔwo Dome Habɔbɔa me kple "Black Lives Matter" ƒe nuŋɔŋlɔwo. Le McKinney, Texas, la, ame siwo ade 800 tsi tre ɖe eŋu esi video aɖe do si me kpovitɔ aɖe tsɔ eƒe klowo ƒo nyɔnuvi aɖe ɖe anyigba le tadeaguƒe ƒe kplɔ̃ɖoƒe aɖe.

Le July me la, BLM ƒe ʋiʋlilawo le United States godoo dze tsitretsitsi ɖe Sandra Bland, nyɔnu Ameyibɔ aɖe si wogblɔ be wohe ɖe ati ŋu le gaxɔ aɖe me le Waller County, Texas, ƒe ku gɔme. Le Cincinnati, Ohio la, BLM ƒo ƒu hetsi tre ɖe Samuel DuBose, amesi Cincinnati Yunivɛsiti kpovitɔ aɖe da tu hewu la ƒe ku ŋu. Le Newark, New Jersey la, BLM ƒe ʋiʋlilawo wu akpe ɖeka zɔ mɔ tsɔ tsi tre ɖe kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ, ameƒomevinyenye ƒe madzɔmadzɔnyenye, kple ganyawo ƒe madzɔmadzɔnyenye ŋu. Le July hã me la, BLM tsi tre ɖe Jonathan Sanders ƒe ku ŋu, amesi ku esime kpovitɔwo lée le Mississippi.

Le August me la, Black Lives Matter (BLM) ƒe ɖoɖowɔlawo wɔ kpekpe aɖe le Washington, D.C., tsɔ bia be woadzudzɔ ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe nyɔnu siwo trɔ woƒe vidzinu ŋu. Le ɣeyiɣi ma ke me lɔƒo, le Charlotte, North Carolina, la, ʋɔnudrɔ̃la aɖe gblɔ be womedrɔ̃ ʋɔnu yevu kpovitɔ aɖe si wu Ameyibɔ aɖe si metsɔ tu o si ŋkɔe nye Jonathan Ferrell la ƒe nya la me. Le esia ta la, BLM tsi tre ɖe eŋu eye wowɔ "die-ins," afisi amewo wɔa abe ɖe woku ene. Le Philadelphia, Pennsylvania la, nutala xɔŋkɔwo abe Janelle Monáe kple Jidenna ene, kpakple BLM ƒe ʋiʋlila bubuwo zɔ to Dziehe Philadelphia be yewoana amewo nanya nu tso kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ kple Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie habɔbɔa ŋu. Eye le August 9th lɔƒo, si nye Michael Brown ƒe ku ƒe ƒe ɖeka ƒe ŋkuɖodzizã la, BLM ƒuƒoƒowo ƒo ƒu, wɔ ŋudzɔnɔnɔ, eye wozɔ mɔ le St. Louis kple dukɔ bliboa me.

Le September me la, Black Lives Matter (BLM) ƒe tsitretsiɖeŋula siwo wu alafa atɔ̃ ƒo ƒu le Austin, Texas, be yewoaƒo nu tsi tre ɖe kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ŋu, eye wo dometɔ aɖewo tsɔ tsitretsiɖeŋu ƒe aflagawo gɔ̃ hã ɖe asi yi Interstate 35. Le Baltimore, Maryland la, BLM ƒe ʋiʋlilawo zɔ mɔ heɖe woƒe tsitretsiɖeŋu esime wodze ʋɔnudrɔ̃ƒewo ƒe nyadɔdrɔ̃ gɔme le kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ƒe nya si ku ɖe Freddie Gray ŋu ta. Le ɣeyiɣi ma ke me le Sacramento, California, BLM ƒe tsitretsiɖeŋula siwo ade alafa enyi ƒo ƒu be yewoada asi ɖe dukɔa ƒe se aɖe si ana dukɔmeviwo nakpɔ kpovitɔwo dzi geɖe wu la dzi. BLM hã tsi tre ɖe Jeremy McDole wuwu ŋu.

Le October me la, wolé Black Lives Matter ƒe nyaʋiʋlilawo esime wonɔ tsitre tsim ɖe kpovitɔwo ƒe amegãwo ƒe takpekpe aɖe me le Chicago. Ɣleti sia hã nye "Rise Up October," tsitretsiɖeŋunya siwo kplɔ wo nɔewo ɖo siwo do ƒome kple Black Lives Matter habɔbɔa, afisi wowɔ wɔwɔfia geɖe le. Ame ŋkutawo abe Quentin Tarantino kple Cornel West kpɔ gome le "Rise Up October" me tsɔ bu fɔ kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ.

Le November me la, Black Lives Matter (BLM) ƒe nyaʋiʋlilawo tsi tre ɖe eŋu esi Minneapolis Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒe da tu Jamar Clark vɔ megbe. Emegbe woɖo tsitretsiɖeŋunya aɖe si yi edzi le Minneapolis 4th Precinct Kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒe. Le tsitretsiɖeŋu sia si yi edzi me la, tsitretsiɖeŋula aɖewo kple gotagome kuxiwɔlawo wɔ avu kple kpovitɔwo, wogblẽ nu le ʋudzeƒea ŋu, eye wodze agbagba gɔ̃ hã be yewoatsɔ SUV-ʋu aɖe aƒoe.

Emegbe le ɣleti ma me la, wowɔ ɖoɖo ɖe azɔlizɔzɔ aɖe ŋu tsɔ de bubu Jamar Clark ŋu, eye wotso 4th Precinct yi Minneapolis ƒe titina. Le azɔlizɔzɔa megbe la, ŋutsuwo ƒe ƒuƒoƒo aɖe si tsɔ tu ɖe asi eye wodo ŋutilã ƒe aʋawɔnuwo do. Black Lives Matter ƒe nyanuɖela gblɔ be ŋutsu siawo te ameƒomevinyenye ƒe nya ƒaƒãwo gbɔgblɔ ɖe tsitretsiɖeŋulawo ŋu. Esi tsitretsiɖeŋulawo bia tso ŋutsu siwo tsɔ tu la si be woadzo la, ŋutsuawo da tu, eye woda tu tsitretsiɖeŋula atɔ̃. Ehiã be ame atɔ̃awo katã nayi kɔdzi, gake woƒe abi siwo woxɔ la mede woƒe agbe afɔku me o. Tudalaawo si gake emegbe wova ke ɖe wo ŋu helé wo. Ŋutsu etɔ̃ siwo wolé la nye sɔhɛwo kple Yevuwo, eye ame siwo kpɔ wo la yɔa wo be yevuwo ƒe amegãwo.

Le February 2017 me la, wobu fɔ ŋutsu siwo wolé la dometɔ ɖeka, Allen Scarsella, ɖe nutsotso sesẽ wuieve siwo dometɔ aɖewoe nye amedzidzedze kple ʋunyaʋunyawɔwɔ, siwo do ƒome kple tudadaa ta. Ʋɔnudrɔ̃la la de dzesii be Scarsella ɖo ameƒomevinyenye ƒe gbedasiwo ɖe exɔlɔ̃wo ɣleti geɖe hafi woda tu, eye wògbe nya si eƒe aʋatsoɖasefowo gblɔ be yenye “ame manyanu” la. Le April 2017 me la, wotso afia na Scarsella be wòanɔ gaxɔ me ƒe 15, le ƒe 20 ƒe tohehe si woate ŋu ahe nɛ la dome.

Tso November 2016 me la, Black Lives Matter (BLM) habɔbɔa le tsitre tsim ɖe Laquan McDonald wuwu ŋu. Wole biabiam tso amegã geɖe siwo le Chicago si be woaɖe asi le woƒe dɔwo ŋu le alesi tudadaa dzɔe kple alesi wokpɔ egbɔe le ema megbe ta. Chicago Kpovitɔ Jason Van Dyke da tu Laquan McDonald zi gbɔ zi 16 sɔŋ.[19]

2016

Le ƒe 2016 me la, Black Lives Matter (BLM) habɔbɔa tsi tre ɖe Afrika-Amerikatɔ geɖe siwo ku le kpovitɔwo ƒe nuwɔnawo ta ƒe ku ŋu. Ame siwo ƒe ku na wowɔ tsitretsiɖeŋu siawo dometɔ aɖewoe nye Bruce Kelley Jr., Alton Sterling, Philando Castile, Joseph Mann, Abdirahman Abdi, Paul O’Neal, Korryn Gaines, Sylville Smith, Terence Crutcher, Keith Lamont Scott, Alfred Olango, kple Deborah Danner.

Le January me la, BLM ƒe tsitretsiɖeŋula alafa geɖe zɔ mɔ le San Francisco. Wonɔ tsitre tsim ɖe Mario Woods, amesi San Francisco Kpovitɔwo wu le December 2015. Azɔlizɔzɔ sia dzɔ le Super Bowl wɔna aɖe me. Le dukɔa me godoo la, BLM wɔ ɖoɖo ɖe tsitretsiɖeŋu, nutoa me kpekpewo, hehenana ƒe ɣeyiɣiwo, kple afɔɖeɖe tẽwo ŋu. Woƒe taɖodzinue nye be "yewoagbugbɔ Martin Luther King Jr. ƒe domenyinu si me kɔ la axɔ."

Le February me la, kpovitɔwo da tu Abdullahi Omar Mohamed, si nye Somalia sitsoƒedila si xɔ ƒe 17, eye wòde abi eŋu le Salt Lake City, Utah. Kpovitɔwo gblɔ be ekpɔ gome le dzre aɖe me kple ame bubu. Tudada sia hã na BLM tsi tre ɖe eŋu.

Le June me la, BLM kple Color of Change me tɔwo tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu le California. Wonɔ nu ƒom tsi tre ɖe Jasmine Richards ƒe fɔbubu kple tohehea ŋu. Le ƒe 2015 me la, Richards dze agbagba be yeaxe mɔ na kpovitɔ aɖe be wòagalé nyɔnu bubu o. Wobu fɔe be "edze agbagba be yeaxɔ ame aɖe le ŋutifafadɔwɔla aɖe ƒe dzikpɔkpɔ te le se nu madzemadzee." Woyɔ nutsotso sia be "lynching" le dukɔa ƒe sewo me vaseɖe ɣleti eve do ŋgɔ na nudzɔdzɔa, esime woɖe nya la ɖa.

Le July 5 lia dzi la, woda tu Alton Sterling, si nye Ameyibɔ si xɔ ƒe 37, zi gbɔ zi geɖe le adzɔge ʋĩ ŋutɔ esime Baton Rouge Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒe ƒe amegã yevu eve lée ɖe anyigba le Baton Rouge, Louisiana. Le zã ma me la, ʋunyaʋunyawɔla siwo wu 100 le Baton Rouge tsi tre ɖe Sterling ƒe ku ŋu, wodo ɣli be "dzɔdzɔenyenye aɖeke meli o, ŋutifafa aɖeke meli o," wotɔ dzo dzonu, eye woxe mɔ aɖe. Le July 6 lia dzi la, Black Lives Matter wɔ bosomikaɖi ƒe ŋudzɔnɔnɔ le Baton Rouge, afisi wodzi ha be "Míelɔ̃ Baton Rouge" eye wobia be woadrɔ̃ ʋɔnu dzɔdzɔe.

Le July 6 lia dzi la, Jeronimo Yanez, si nye kpovitɔ aɖe si tso St. Anthony, Minnesota, da tu Philando Castile hewui nublanuitɔe. Esia dzɔ esi wohe Castile le Falcon Heights, si nye St. Paul ƒe gbɔtodu aɖe me vɔ megbe. Castile nɔ ʋu kum kple eƒe ahiãvi kpakple vianyɔnuvi si xɔ ƒe 4 le ʋua me esime Yanez kple kpovitɔ bubu tɔ. Le eƒe ahiãvi ƒe nya nu la, esi kpovitɔa bia eƒe mɔɖegbalẽ kple ŋkɔ dede agbalẽ me vɔ la, Castile gblɔ na kpovitɔa be mɔɖegbalẽ le ye si be yeatsɔ tu eye ɖeka le ye si le ʋua me. Egblɔ be, "Kpovitɔa gblɔ be mègaʋuʋu o. Esi wònɔ eƒe asiwo gbugbɔm ɖo dzi la, kpovitɔa da tu eƒe alɔnu zi ene alo atɔ̃." Eɖe video aɖe ɖe Facebook dzi le tudadaa megbe teti. Le tudada Castile wòku megbe la, BLM tsi tre ɖe eŋu le Minnesota kple United States katã.

Le July 7 lia dzi la, Black Lives Matter (BLM) ƒe tsitretsiɖeŋu aɖe dzɔ le Dallas, Texas. Wowɔ ɖoɖo ɖe tsitretsiɖeŋu sia ŋu be woatsɔ aƒo nu tsi tre ɖe Alton Sterling kple Philando Castile ƒe ku ŋu. Esi ŋutifafa me tsitretsiɖeŋua wu enu la, ŋutsu aɖe si ŋkɔe nye Micah Xavier Johnson va dze ameha la dzi, eye wòda tu kpovitɔ atɔ̃ hewu wo. Ede abi kpovitɔ adre bubuwo kple dumevi dzro eve hã ŋu. Emegbe kpovitɔwo tsɔ bɔmb si robot aɖe tsɔ vɛ tsɔ wu tudala la. Hafi wòaku la, kpovitɔwo gblɔ be Johnson gblɔ be "edo dziku ɖe Black Lives Matter ŋu" eye "yedi be yeawu yevuwo, vevietɔ yevu kpovitɔwo."

Texas Nutomedziɖula ƒe kpeɖeŋutɔ Dan Patrick kple sewɔtakpekpe me tɔ bubu siwo léa blemakɔnuléleɖeasi me ɖe asi bu fɔ Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie habɔbɔa ɖe tudadaa ta. Gake Black Lives Matter ƒe nyatakakadzraɖoƒea ɖe nyatakaka aɖe ɖe go tsɔ bu fɔ ŋutasẽnuwɔwɔa. Le ŋufɔke tututu, le July 8 lia dzi la, wolé ame 100 kple edzivɔ le Black Lives Matter ƒe ʋiʋli siwo wowɔ le United States katã me.

Le July ƒe afã gbãtɔ me la, ame 112 ya teti tsi tre ɖe eŋu le dugã 88 me le Amerika. Le July 13 lia dzi la, NBA ɣletiviwo LeBron James, Carmelo Anthony, Chris Paul, kple Dwyane Wade dze ƒe 2016 ESPY Kafukafuvɔsa gɔme kple gbedasi aɖe si do alɔ Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie. Emegbe le ɣleti ma me, le July 26 lia dzi la, Black Lives Matter wɔ tsitretsiɖeŋunya aɖe le Austin, Texas. Tsitretsiɖeŋu sia nye ƒe etɔ̃ tso esime woda tu Larry Jackson Jr. Ŋkeke eve megbe, le July 28 lia dzi la, Chicago Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒe ƒe amegãwo da tu Paul O’Neal hewui le megbe le ʋu yometiti megbe. Le tudada sia megbe la, ame alafa geɖe zɔ mɔ le Chicago, Illinois.

Le August 1 lia dzi, le Baltimore gbɔ le Randallstown, Maryland la, kpovitɔwo da tu Korryn Gaines, si nye Afrika-Amerika nyɔnu aɖe si xɔ ƒe 23 hewui. Woda tu viaŋutsu hã eye wòxɔ abi. Amewo tsi tre ɖe Gaines ƒe ku ŋu le Baltimore.

Le August me la, Black Lives Matter wɔ tsitretsiɖeŋu le Pittsburgh, Pennsylvania. Wonɔ nu ƒom tso Bruce Kelley Jr. ƒe ku ŋu. Woda tue esi wòda tu kpovitɔwo ƒe avu aɖe esime wònɔ agbagba dzem be yeasi le kpovitɔwo nu le keke January me ke.

Le August me hã la, kamedefefewɔla bibi geɖe dze tsitretsiɖeŋu gɔme le Dukɔa ƒe Hadzidziɣi. Tsitretsiɖeŋunya siawo dze egɔme le Dukɔa ƒe Bɔlƒohabɔbɔ (NFL) me esime Colin Kaepernick si le San Francisco 49ers me nɔ anyi le hadzidzia ƒoƒo me tsɔ wu be wòatsi tre, si nye kɔnyinyi si bɔ, hafi eƒe ƒuƒoƒoa nawɔ preseason fefe etɔ̃lia le ƒe 2016. Le fefea megbe la, eɖe eƒe nuwɔnawo me, hegblɔ be, "Nyemele tsitre tsim be maɖe dada afia le aflaga ŋu na dukɔ si tea ameyibɔwo kple ameyibɔwo ɖe anyi o." Le gonyeme la, esia lolo wu bɔlƒoƒo eye anye ɖokuitɔdidi le nye akpa dzi be makpɔ mɔ bubu dzi eye ame kukuwo le ablɔdzi eye amewo le mɔkeke xɔm eye wole wo ɖokui si le amewuwu me." Ame geɖe kpɔ eƒe tsitretsiɖeŋua be enye alesi yewole megbe na Black Lives Matter habɔbɔa. Amewo ƒe nuwɔna to vovo na tsitretsiɖeŋu siawo eye tso ɣemaɣi la, wokaka ɖe kamedefefewɔha bubuwo me le U.S.

Le September me la, BLM tsi tre ɖe Terence Crutcher si woda tu le Tulsa, Oklahoma, kple Keith Lamont Scott le Charlotte, North Carolina, siwo kpovitɔwo wu wo ame evea siaa ŋu. Charlotte Observer ka nya ta be "Tsitretsiɖeŋulawo dze ƒuƒoƒo gɔme esi zã do, gaƒoƒo geɖe le tudadaa megbe. Wolé dzesi siwo ŋu tanya le siwo dzi woŋlɔ ɖo be 'Dzudzɔ Míawuwu' kple 'Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie,' ɖe asi, eye wodo ɣli be 'Dzɔdzɔenyenye aɖeke meli o, ŋutifafa aɖeke meli o.' Nukpɔkpɔa nyea zitɔtɔ kple masɔmasɔ ɣeaɖewoɣi, eye wotsɔa tsigoewo kple kpewo ƒua gbe ɖe kpovitɔwo ƒe fliwo dzi, gake tsitretsiɖeŋula geɖe bia be ŋutifafa nanɔ anyi eye woɖe kuku na wo hati ʋunyaʋunyawɔlawo be woagawɔ ŋutasẽnu o." Zã geɖe le September kple October me la, wowɔ tsitretsiɖeŋunyawo le El Cajon, California, hã le Alfred Olango wuwu vɔ megbe.[20]

2017

Le Ameyibɔwo ƒe Ŋutinya Ɣleti me le ƒe 2017 me, si nye February me la, nutala etɔ̃ siwo le Richmond, Virginia, ƒo nutata aɖe si woyɔna be "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" nu ƒu. Nutala siwo wu 30 siwo tso teƒe vovovowo ɖe ɖeɖefia sia si wowɔ le First Unitarian Universalist Church of Richmond me. Woƒe nutatawo ku ɖe ameƒomevi vovovowo ƒe tasɔsɔ kple dzɔdzɔenyenye ƒe nyatiwo ŋu.

Le ɣleti ma ke me la, Virginia Commonwealth Yunivɛsiti (VCU) ƒe James Branch Cabell Agbalẽdzraɖoƒe hã ƒo nu tso Afrika-Amerikatɔwo ƒe ŋutinya ŋu. Wowɔ nudzɔdzɔ siwo kplɔ wo nɔewo ɖo ɣleti ɖeka eye woɖe foto siwo tso sɔlemeha la ƒe "Black Lives Matter" ƒe nutatawo ƒe ɖeɖefia me gɔ̃ hã fia le woƒe gota screen dzi. VCU ƒe wɔnawo dometɔ aɖewoe nye: sinima aɖe ɖeɖefia si woyɔna be The Angry Heart: The Impact of Racism on Heart Disease among African-Americans; nuƒo aɖe si Keith Knight ƒo na Ƒe Sia Ƒe ƒe VCU Agbalẽdzraɖoƒewo ƒe Ameyibɔwo ƒe Ŋutinya Ɣleti 14 lia; nuƒo aɖe si agbalẽŋlɔla Lawrence Ross ƒo tso alesi eƒe agbalẽ si nye Blackballed: The Black and White Politics of Race on America’s Campuses do ƒome kple Black Lives Matter habɔbɔa ŋu; kple numedzodzro aɖe si Ðɔkta Velma P. Scantlebury, si nye nyɔnu Ameyibɔ gbãtɔ si doa amekola le U.S.

Black Lives Matter hã tsi tre ɖe Jocques Clemmons wuwu ŋu, si dzɔ le Nashville, Tennessee, le February 10, 2017. Le May 12, 2017 dzi, si nye ŋkeke si kplɔ nutome senyala la tso nya me be yematsɔ nya ɖe kpovitɔ Joshua Lippert ŋu o la, BLM ƒe Nashville ta la wɔ tsitretsiɖeŋu. Wozɔ mɔ tso Vanderbilt Yunivɛsiti ƒe sukuxɔa gbɔ vaseɖe Nashville dudzikpɔla Megan Barry ƒe aƒeme.

Le September 27 lia dzi la, le College of William & Mary la, sukuvi siwo do ƒome kple Black Lives Matter la tsi tre ɖe Amerika Dukɔmeviwo ƒe Ablɔɖehabɔbɔ (ACLU) ƒe wɔna aɖe ŋu. Wonɔ tsitre tsim ɖe eŋu elabena ACLU ʋli gomenɔamesi si le Unite the Right ƒe kpekpe si woawɔ le Charlottesville, Virginia, ta. Le esia ta la, William & Mary ƒe zimenɔla Taylor Reveley ɖe nya aɖe ɖe go si da asi ɖe kɔledzi la ƒe ɖokuitsɔtsɔna be yeaƒo nu faa.[21]

2018

Le February kple March 2018 me la, Unitarian Sɔlemeha Gbãtɔ si le Richmond, Virginia, wɔ eƒe Ƒe Sia Ƒe ƒe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe Aɖaŋudɔwo Ƒe Adzɔnuɖefia Evelia. Aɖaŋudɔ sia nye woƒe susu tsɔtsɔ ɖe hadomedzɔdzɔenyenye ŋu ƒe akpa aɖe. Woɖe nutata siwo woɖe tso ɖeɖefiaa me fia le ɣeyiɣi aɖewo koŋ me le gota xɔ gã si le Virginia Commonwealth Yunivɛsiti (VCU) ƒe Cabell Agbalẽdzraɖoƒe. Wokpe nutala siwo ƒe dɔwo woɖe fia le wɔnaa me be woaƒo nu tso woƒe nutatawo ŋu le fiẽsi wɔna aɖe me le VCU ƒe Hibbs Hall. Mɔnukpɔkpɔ su wo si hã be woaɖe woƒe nutatawo afia le ƒe 1961 ƒe sinima si nye A Raisin in the Sun si woɖe fia le nutoa me.

Le April me la, CNN ka nya ta be Facebook nyatakaka gãtɔ kekeake si gblɔ be yewonye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" habɔbɔa ƒe akpa aɖe la nye "ametafatafa" ŋutɔŋutɔ. Edo ƒome kple yevu aɖe si le Australia. Ame 700,000 ye dze akɔnta sia yome eye wòdo ƒome kple gadzɔdzɔ siwo ƒoa dɔlar 100,000 alo esi wu nenema nu ƒu, si wogblɔ be U.S. Black Lives Matter ƒe nyawo tae. Gake CNN kpɔe be woɖo ga sia ƒe ɖe ɖe Australiatɔwo ƒe gadzraɖoƒewo boŋ. Tso ɣemaɣi la, Facebook ɖe axaa ɖa.[22]

2020

Le February 23, 2020 dzi la, wowu Ahmaud Arbery, si nye Ameyibɔ aɖe si xɔ ƒe 25, si metsɔ tu o, esime wònɔ du ƒum le Glynn County, Georgia. Yevu etɔ̃ siwo nɔ afima siwo nɔ ʋu eve me, eye wo dometɔ eve tsɔ tu la, ti eyome eye wodze ŋgɔe. Emegbe wotsɔ nya ɖe ŋutsu etɔ̃awo katã ŋu be wowɔ nuvlo enyi, siwo dometɔ aɖewoe nye amewuwu le nuvlowɔwɔ ta.

Le March 13 lia dzi la, kpovitɔ siwo le Louisville gbã Breonna Taylor, si nye Ameyibɔ nyɔnu aɖe si xɔ ƒe 26 la ƒe xɔdɔme ƒe ʋɔtru. Wonɔ "no-knock" search warrant zãm elabena wosusu be atike vɔ̃ɖiwoe le eme. Esi eƒe ahiãvi da tu kpovitɔ aɖe ƒe afɔ vɔ la, kpovitɔwo da tu zi geɖe, si na wòku. Eƒe ahiãvi ƒo ka na 911 eye wòka nya ta be "ame aɖe ƒo afɔ ɖe ʋɔa me heda tu nye ahiãvi." Emegbe wowɔ tsitretsiɖeŋunyawo le Louisville, eye amewo bia be woawɔ tɔtrɔ le alesi kpovitɔwo wɔa dɔe ŋu.[23]

George Floyd tsitretsiɖeŋunyawo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Kaka May ƒe nuwuwu naɖo la, nudzɔdzɔ siwo kplɔ wo nɔewo ɖo siwo me ameƒomevinyenye le, siwo dometɔ aɖewoe nye esiwo ŋu míeƒo nu tsoe va yi la, he tsitretsiɖeŋu geɖe vɛ. Tsitretsiɖeŋu gã siwo wu 450 dzɔ le dugãwo kple duviwo me le United States katã kple anyigbagã etɔ̃ bubuwo dzi. Nusi koŋ gbɔ tsitretsiɖeŋulawo ƒe dzidziɖedzi sia tsoe nye George Floyd si Minneapolis kpovitɔ Derek Chauvin wu. Video aɖe kaka si me Chauvin dze klo ɖe Floyd ƒe kɔ dzi aɖabaƒoƒo enyi kloe esime Floyd nɔ gbɔgblɔm enuenu be, "Nyemete ŋu le gbɔgbɔm o." Wotso Chauvin nu mlɔeba be ewu ame le dzidzenu evelia nu. Esi tsitretsiɖeŋulawo bia be woagatsɔ nya ɖe yewo ŋu geɖe wu vɔ la, wotsɔ nya ɖe kpovitɔ etɔ̃ bubuwo hã ŋu be wokpe asi ɖe amewuwu si le ɖoƒe evelia ŋu hede dzi ƒo na wo.

Tso May 30 lia dzi la, Black Lives Matter wɔ ɖoɖo ɖe kpekpewo ŋu le United States katã kple xexeame katã. Tsitretsiɖeŋulawo gbugbɔ George Floyd ƒe ɣeyiɣi mamlɛawo wɔ, eye wo dometɔ geɖe mlɔ ablɔwo dzi kple tɔdzisasrãwo dzi nɔ ɣli dom be "Nyemete ŋu le gbɔgbɔm o." Ame akpe geɖe bubuwo zɔ mɔ, wo dometɔ aɖewo lé dzesi siwo xlẽ be, "Gblɔ na nɔviwò si do blɔ, mègada tu o," "Amekae nèyɔ ne amewula la do akɔtagbalẽvi?" kple "Dzɔdzɔenyenye na George Floyd." Togbɔ be habɔbɔ vovovo geɖe do alɔ xexeame katã ƒe tsitretsiɖeŋu siawo hã la, Black Lives Matter habɔbɔa va do ƒome kplikplikpli ŋutɔ.

Black Lives Matter hã bia be "woaɖe ga na kpovitɔwo." Nyagbɔgblɔ sia fia nu vovovowo na ame vovovowo, tso kpovitɔwo ɖeɖeɖa keŋkeŋ dzi va ɖo ga xɔxɔ le kpovitɔwo kple gaxɔwo si eye wogbugbɔe de hadomekpekpeɖeŋunadɔwo me na nuto siwo me ameyibɔwo le. Le ƒe 2020 me la, NPR ka nya ta be Washington D.C. Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe ta la bia tẽ be woaɖe ga le kpovitɔwo si, woatɔ te gaxɔ yeyewo tutu, woana gbɔdɔdɔdɔwo nanɔ se nu, woaɖe kpovitɔwo le sukuwo me, woaɖe tsitretsiɖeŋulawo ƒe nuŋlɔɖiwo me, eye woadzudzɔ ga si wotsɔ dea gaxɔ me le Maryland.

Le June 5 lia dzi la, Washington, D.C. ƒe Dumegã, Muriel Bowser, ɖe gbeƒãe be wotrɔ ŋkɔ na ablɔ si le White House godo ƒe akpa aɖe le se nu eye wotsɔ ablɔdzidzesi de dzesii.

Tsitretsiɖeŋunyawo Kple Kpovitɔwo ƒe Ðɔɖɔɖowo

Le June 7 lia dzi, le George Floyd ƒe tsitretsiɖeŋu siwo wowɔ le xexeame katã kple Black Lives Matter habɔbɔa ƒe yɔyɔ be "woaɖe ga na kpovitɔwo" megbe la, Minneapolis Dua ƒe Aɖaŋudeha da asi ɖe edzi be "woaɖe yewoƒe kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒea ɖa." Nyametsotso sia ƒe taɖodzinue nye be woatsɔ ga ayi hadomeɖoɖowo gbɔ le nuto siwo me ameyibɔwo le me. Dua ƒe Aɖaŋudeha ƒe zimenɔla Lisa Bender gblɔ be, "Míaƒe agbagbadzedze be míawɔ ɖɔɖɔɖo si dzi ɖe edzi la do kpo nu. Ɣeyiɣi." Aɖaŋuɖoha ƒe akɔdada sia dzɔ esi Minneapolis Dukɔa ƒe Sukuwo, Minnesota Yunivɛsiti, kple Minneapolis Tsaɖibɔwo Kple Modzakaɖeƒewo wu woƒe hadomeɖoɖo kple Minneapolis Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒea nu vɔ megbe. Kaka ƒe 2020 nawu enu la, wogbugbɔ ɖo dua ƒe kpovitɔwo ƒe gazazã si nye dɔlar miliɔn 179 la dometɔ si ade dɔlar miliɔn 8 ɖe dodokpɔ ƒe ɖoɖo siwo ku ɖe mɔxexe ɖe ŋutasẽnuwɔwɔ nu ŋu. Wobu esia be enye tɔtrɔ sue si ƒomevi ʋiʋlilawo kple dunyahelawo ɖe ɖeklemi tsã.

Dukɔa Katã ƒe Nuwɔnawo Kple Ŋusẽkpɔɖeamedzi

Le July 20 lia dzi la, Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ ƒe Dɔmedzoedoname, si ƒe akpa aɖe Black Lives Matter wɔ ɖoɖo ɖe eŋu la, na dɔwɔla akpe geɖe le United States godoo do le woƒe dɔwo me. Afɔɖeɖe sia ƒe taɖodzinue nye be woana amewo nanya nu tso ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme si le ɖoɖo nu ŋu le George Floyd wuwu megbe.

Tso May 26 vaseɖe August 22 dzi la, wowɔ wɔwɔfia siwo wu 7,750 siwo do ƒome kple Black Lives Matter le teƒe siwo wu 2,240 le United States godoo. Togbɔ be tsitretsiɖeŋunuwɔna siawo ƒe akpa gãtɔ nye ŋutifafa hã la, ɖewo va zu ŋutasẽnuwɔwɔ, siwo me ʋunyaʋunyawɔwɔ, adzodada, kple dzrewɔwɔ kple kpovitɔwo kple amesiwo tsi tre ɖe tsitretsiɖeŋulawo ŋu nɔ. Kaka June 2020 nawu enu la, wolé ame 14,000 ya teti. Kaka June 2020 naɖo la, ame 19 kple edzivɔ ku le zitɔtɔa ta. Wobu akɔnta be nusiwo dzobibi, nudomegbegblẽ, kple adzodada si dzɔ le May 26 kple June 8 dome gblẽ la ade dɔlar biliɔn ɖeka va ɖo dɔlar biliɔn eve le nugblẽfexeɖoɖo ƒe gazazãwo me le dukɔa me godoo. Esiae nye nusiwo dukɔmeviwo ƒe zitɔtɔ gblẽ nu le wu ɖesiaɖe si woŋlɔ ɖi le U.S. ƒe ŋutinya me, eye wòsɔ gbɔ wu ƒe 1992 me ʋunyaʋunyawɔwɔ si dzɔ le Los Angeles gɔ̃ hã.[24]

Le April 20, 2021 dzi la, adaŋudeha aɖe si me yevu ade kple ameyibɔ ade nɔ la bu fɔ kpovitɔ tsãtɔ Derek Chauvin. Wobu fɔe ɖe nutsotso etɔ̃ ta: amewuwu le dzidzenu evelia si meɖoe o, amewuwu le dzidzenu etɔ̃lia nu, kple amewuwu le dzidzenu evelia nu, siwo katã do ƒome kple George Floyd ƒe ku.[25]

Le Illinois la, Olivia Butts xɔ ŋgɔ na agbagbadzedze be woaɖe ga si woatsɔ axe mɔ ɖe enu le ƒe 2023. Woda asi ɖe tɔtrɔ sia dzi abe se yeye aɖe si woyɔna be SAFE-T Act ƒe akpa aɖe ene.

Azɔ hã, le agbagba siwo wodze be woana marijuana nanɔ se nu le ƒe 2021 me ta la, woɖe Black Lives Matter ƒe nyaʋiʋlila Lexis Figuereo si le New York ƒe nuvlowɔwɔ ŋuti nuŋlɔɖiwo ɖa.[26]

Wowɔ ŋudzɔnɔnɔ na Keenan Anderson, amesi kpovitɔ aɖe si tso Los Angeles Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒe wu. Anderson nye Black Lives Matter ƒe gɔmeɖoanyila Patrisse Cullors ƒe tɔɖiayɔvi.

Le January 2023 me la, woɖe video siwo ɖe Tire Nichols ƒe ku fia, si na wowɔ tsitretsiɖeŋu le Memphis. Al Sharpton si le National Action Network ƒo nu tso nya sia ŋu le dutoƒo esi ame kukua ƒe fotoɖemɔ̃a ƒe fotowo va li vɔ megbe.

Le Alabama la, Alabama Ʋɔnudrɔ̃ƒe Kɔkɔtɔ ƒe nyametsotso aɖe gakpɔtɔ xe mɔ na kpovitɔwo ƒe ŋutilã ƒe fotoɖemɔ̃ akpa gãtɔ be woaɖe wo ɖe go na dukɔa. Esia lɔ video siwo ku ɖe Joseph Pettaway ŋu, amesi ku le ƒe 2018 me esi kpovitɔwo ƒe avu ɖui eye ʋu do le eŋu wòku. Le December 2022 me la, Ʋɔnudrɔ̃la Jerusha Adams gatɔ te video siwo do ƒome kple Pettaway ƒe ku la ɖeɖe ɖe go.[27]

2025

Le March 2025 me la, Andrew Clyde, si nye Republicantɔwo teƒenɔla tso Georgia, tsɔ se aɖe va Teƒenɔlawo ƒe Aƒea me. Se sia ƒe taɖodzinue nye be yeatso dukɔa ƒe ga aɖewo le Washington, D.C., negbe ɖe dua trɔ ŋkɔ na Black Lives Matter Plaza wòzu "Liberty Plaza," ɖe gli si wota ɖe afima la ɖa, eye wòɖe nya siwo katã woyɔ tso "Black Lives Matter" ŋu tso dziɖuɖua ƒe nuŋlɔɖi ɖesiaɖe me.

Le March 10, 2025 dzi la, dugã me dɔwɔlawo dze xɔ si woɖo ɖe xɔa me la ɖeɖeɖa gɔme. Dumegã Muriel Bowser ɖe eme be Dukplɔla Donald Trump kple Sewɔtakpekpe si dzi Republicantɔwo kpɔ ŋusẽ ɖo siaa ƒe ŋɔdzidonamewo gbɔe ameɖeɖe le. Egblɔ be "glitata la ʋã ame miliɔn geɖe eye wòkpe ɖe míaƒe dugã la ŋu to ɣeyiɣi si me vevesese le me, gake fifia míate ŋu akpɔ mɔ be sewɔtakpekpea ƒe nudede nyawo me si gɔmesese aɖeke mele o nahe míaƒe susu o. Ele be ŋusẽ gbegblẽ siwo dziɖuɖua ƒe dɔwo dzi ɖeɖe kpɔtɔ kpɔ la nanye míaƒe dzitsitsi gbãtɔ." Woɖe gbeƒãe hã be woaɖe aɖaŋu yeye siwo sukuviwo kple nutalawo wɔ la afia le ablɔa dzi abe D.C. ƒe Amerika 250 glitatadɔa ƒe akpa aɖe ene.[28]

Dukɔwo dome habɔbɔ

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Le ƒe 2015 me, esi Freddie Gray ku le Baltimore, Maryland la, Ameyibɔwo ƒe ʋiʋlilawo le xexeame katã dze tɔtrɔwo tutu gɔme. Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa kple Arabtɔwo ƒe Dzomeŋɔli siaa ʋã wo. Woyɔ xexeame katã ƒe habɔbɔ sia be "Black Spring." Kadodo aɖewo hã li kple dukɔwo dome agbagbadzedze mawo tɔgbe, abe Dalittɔwo ƒe gomenɔamesiwo taʋliha ene.[29]

Australia

Esi Aƒenɔ Dhu ku esime wònɔ kpovitɔwo ƒe gaxɔ me le August 2014 me la, zi geɖe la, tsitretsiɖeŋuwo he Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) habɔbɔa vɛ. Le July 2016 me la, ame siwo ade 3,500 de BLM ƒe kpekpe aɖe le Melbourne, Australia. Tsitretsiɖeŋunya sia te gbe ɖe alesi Australia kpovitɔwo kple dziɖuɖua wɔ nu ɖe Australiatɔ Aboriginetɔwo ŋui dzi.

Le May 2017 me la, Black Lives Matter xɔ Sydney Ŋutifafa Nunana. Kafukafu sia dea bubu amesi do "ŋutifafa kple dzɔdzɔenyenye," amegbetɔ ƒe gomenɔamesiwo, kple ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe ŋgɔ ŋu.

Le June 2020 ƒe gɔmedzedze, le George Floyd ƒe ʋunyaʋunyawɔwɔ le U.S. megbe kpuie la, tsitretsiɖeŋuwo dzɔ le Australia hã. Esiawo dometɔ geɖe ku ɖe nutoa me nyawo abe Aboriginetɔ siwo le gaxɔ me ƒe ku, ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme le Australia, kple nuwɔna madzɔmadzɔ bubu siwo Australiatɔ Gbãtɔwo do goe ene ŋu. Kriket-ƒola Michael Holding ɖe ɖeklemi Australia kple England siaa be womeɖe klo le kriket-fefewo me tsɔ ɖee fia be yewole megbe na Black Lives Matter o.[30]

Brazil

Le Brazil la, Ameyibɔwo doa go kuxi geɖe, siwo dometɔ aɖewoe nye ga si mebɔ o, dziɖuɖua ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ, nuwɔwɔ ɖe wo ŋu madzemadzee, kple agbenɔƒe kpui.

Le June 2020 me la, Ameyibɔ ɖevi eve siwo le Brazil ku nublanuitɔe: Miguel Otávio Santana da Silva si xɔ ƒe 5 kple João Pedro Matos Pinto si xɔ ƒe 14. Miguel ku esi wòge tso xɔ aɖe ƒe balkon dzi esime dadaa ƒe dɔtɔ yevu nɔ ekpɔm. Kpovitɔwo da tu João Pedro le megbe le Rio de Janeiro le amedzidzedze aɖe si me kpovitɔwo da tu blaadre le. Wowui le kwasiɖa si me George Floyd ku la ke me. Woƒe ku na amewo tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu le dugãwo me le Brazil godoo. Woɖe nyagbɔgblɔ si nye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" gɔme ɖe Portugalgbe me be "Vidas Negras Importam." Tsitretsiɖeŋunyawo yi edzi le ƒe 2020 bliboa me eye wogafɔ ɖe te le ƒea ƒe nuwuwu esime fiase gãwo me dedienɔnɔdzikpɔla siwo le Porto Alegre ƒo ƒe 40 vi si nye welder João Alberto Silveira Freitas wòku.[31]

Canada

Le July 2015 me la, Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) ƒe tsitretsiɖeŋulawo xe Allen Mɔdodo le Toronto, Ontario. Wonɔ tsitre tsim ɖe ameyibɔ eve siwo nye Andrew Loku kple Jermaine Carby siwo kpovitɔwo da tu le Toronto nutoa me ŋu. Le ƒe ma ƒe September me la, BLM ƒe ʋiʋlilawo gaxe ablɔwo le Toronto ake. Wogblɔ be kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ tae yewole esia wɔm ɖo eye be yewoaɖee afia be yewole megbe na "ameyibɔwo ƒe agbe siwo woɖe ɖe aga." Black Lives Matter hã nye Take Back the Night wɔna si wowɔ le Toronto ƒe akpa vevi aɖe.

Le June 2016 me la, Pride Toronto tia Black Lives Matter be wòanye ƒuƒoƒo si ŋu wode bubui na ƒe ma ƒe Pride ƒe atsyã. Le aʋawɔnuwo ɖeɖefia me la, BLM wɔ anyinɔƒe, eye wotɔ te aʋawɔnuwo ɖeɖefiaa abe gaƒoƒo afã ene. Wotsɔ nu geɖe siwo wobia tso Pride Toronto si be wòana ƒomedodo si le ye kple LGBTQ ameyibɔwo dome nanyo ɖe edzi. Nudidi siawo dometɔ aɖewoe nye gadodo madzudzɔmadzudzɔe kple teƒe nyui aɖe na woƒe Blockorama wɔna si li fifia, Pride ƒe dɔwɔlawo kple lɔlɔ̃nu faa dɔwɔlawo ƒe vovototo geɖe wu, kple mɔxexe ɖe Toronto Kpovitɔwo ƒe azɔlizɔzɔ le aʋawɔnuwo me le awu me nu. Mathieu Chantelois, si nye Pride ƒe dɔdzikpɔlagã, de asi BLM ƒe didiwo te. Gake egblɔ emegbe be ɖeko yede asi ete be yeatsɔ awu anyinɔƒe nɔnɔa nu eye yeana aʋawɔlawo naʋu, ke menye be yealɔ̃ be yeawɔ ɖe nusiwo wobia dzi o. Le August 2016 ƒe nuwuwu lɔƒo la, BLM ƒe ta si le Toronto la tsi tre ɖe eŋu le Numekuku Tɔxɛwo ƒe Dɔwɔƒe si le Mississauga godo. Esia nye Abdirahman Abdi, amesi ku esime wolée le Ottawa la ƒe ku ta.

Le ƒe 2020 me la, Regis Korchinski-Paquet ƒe ku kple D’Andre Campbell wuwu le Canada na BLM tsi tre ɖe eŋu. Tsitretsiɖeŋunya siawo bia be woaxɔ ga le kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒewo.

Le December 2020 me la, Canadatɔwo ƒe BLM ta atɔ̃e li. Esiawo le Toronto, Vancouver, Waterloo Nutome, Edmonton, kple New Brunswick.

Nu vevi bubu si Black Lives Matter habɔbɔ si le Canada ƒe susu le enye kuxiwo, ameƒomevinyenye, kple nuwɔna madzɔmadzɔ bubu siwo Canadatɔ Gbãtɔwo doa goe la gbɔ kpɔkpɔ.[32][33][34]

Denmark

Le Denmark la, Bwalya Sørensen ye dze habɔbɔ aɖe si woyɔna be Black Lives Matter Denmark gɔme le ƒe 2016 me. Enye nyɔnu aɖe si tso Zambia si ʋu yi Denmark esime wòxɔ ƒe 19. Habɔbɔ sia ƒe susu nɔa sitsoƒedila siwo wogbe woƒe biabiawo kple dutatɔ siwo wobu fɔe ɖe nuvlowɔwɔ ta eye woɖoe be woanya wo le Denmark ŋu koŋ. Me me kɔ bliboe be kadodo le ƒuƒoƒo sia kple U.S. Black Lives Matter habɔbɔa dome o, gake Sørensen gblɔ be ame aɖe le U.S. de dzi ƒo na ye be yeadze Denmarktɔwo ƒe ta aɖe gɔme. Egblɔ hã be le ƒe 2017 me la, Ayọ Tometi, si nye U.S. habɔbɔa ɖolawo dometɔ ɖeka, va srã ye kpɔ.

Le June 2020 me, le George Floyd wuwu megbe la, Black Lives Matter Denmark wɔ tsitretsiɖeŋu aɖe le Copenhagen si he ame 15,000. Le tsitretsiɖeŋu sia megbe la, habɔbɔa kple Sørensen, vevietɔ, dze ŋgɔ ɖeklemiɖeɖe geɖe. Esia nɔ alea elabena woƒe sewo ma amewo dome le to si me wotso nu: le wɔwɔfiaa me la, Ameyibɔwo koe woɖe mɔ na be woanɔ ŋgɔgbe, eye yevuwo hã meɖe mɔ na wo be woawɔ ɖeka kple hadzidzi aɖewo o. Nya bubu siwo he nyaʋiʋli vɛ dometɔ aɖewoe nye Sørensen ƒe gbegbe be yemawɔ ɖeka kple Amnesty International o le tsitretsiɖeŋuha aɖe me le esi woƒe dɔwɔlawo nye yevu ta. Efɔ ga hã le mɔ si mele se nu o nu, eye wòyɔ gadodo ƒe mɔɖegbalẽ ƒe anyimanɔmanɔ be enye “dukɔmeviwo ƒe tomaɖomaɖo.” Wohe ɖeklemi Sørensen ŋutɔ be ehe mama vɛ le habɔbɔa me le eƒe dzrewɔwɔ ƒe atsyã ta.

Le June 2020 me la, woɖe gbeƒã habɔbɔ yeye aɖe si woyɔna be Afro Danish Collective. Roger Matthisen, si nye Denmark sewɔtakpekpe me tɔ tsã lae nye eƒe nyanuɖela. Habɔbɔ yeye sia ƒe taɖodzinuwo sɔ kple Black Lives Matter Denmark tɔ gake woɖoe be yewoawɔ mɔnu si sɔ wu. Esia lɔ amewo ƒe ŋutigbalẽ ƒe amadede mamã le ʋiʋliwo me ɖe eme. Matthisen gblɔ be woɖo Afro Denmark Habɔbɔa ƒe akpa aɖe elabena Black Lives Matter Denmark ƒe ŋgɔnɔlawo mewɔ dɔ nyuie o.[35]

France

Le July 18, 2020 dzi la, ame akpe geɖe zɔ mɔ le teƒe si gogo Paris tsɔ de dzesi ƒe ene tso esime Adama Traoré ku. Wolé Traoré, si nye Ameyibɔ, le July 2016 me eye wòmu esi kpovitɔwo lée ɖe anyigba. Emegbe eku le kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒe, eye susu siwo tututu ta wòku ɖo la me mekɔ haɖe o. [36]Ameƒomevinyenye ƒe masɔmasɔwo yi edzi le France, si na zitɔtɔ va le ƒe 2023 me le ƒewuivi aɖe si ŋkɔe nye Nahel Merzouk wuwu megbe.

Germany

Le Germany la, le June 6, 2020 dzi la, ame akpe ewo ƒo ƒu ɖe dukɔa me godoo be yewoado alɔ Black Lives Matter habɔbɔa. Emegbe le July 18, 2020 dzi la, tsitretsiɖeŋula siwo wu 1,500 kpɔ gome le azɔlizɔzɔ aɖe si tsi tre ɖe ameƒomevinyenye ŋu le Berlin tsɔ ƒo nu tsi tre ɖe kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ŋu.[37]

Japan

Esi wowu George Floyd vɔ la, tsitretsiɖeŋuwo dzɔ le Japan hã. Le kpɔɖeŋu me, le June 7, 2020 dzi la, ame siwo ade 1,000 tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu le Osaka. Kwasiɖa ɖeka megbe, le June 14, 2020 dzi la, ame siwo ade 3,500 zɔ mɔ to Shibuya kple Harajuku nutoawo me le Tokyo. Gake ame aɖewo le Japan meda asi ɖe tsitretsiɖeŋu siawo dzi o, vevietɔ le Internet dzi. Internet zãla aɖewo ɖe ɖeklemi tenis ƒola Naomi Osaka gɔ̃ hã elabena ede dzi ƒo na amewo be woawɔ ɖeka kple Black Lives Matter ƒe azɔlizɔzɔ aɖe le Osaka.[38]

New Zealand

Le George Floyd wuwu megbe la, tsitretsiɖeŋu geɖe siwo do alɔ Black Lives Matter la dzɔ le New Zealand le June 1, 2020. Esiawo dzɔ le dugãwo abe Auckland, Wellington, Christchurch, Dunedin, Tauranga, Palmerston North, kple Hamilton ene me. Auckland ƒe tsitretsiɖeŋua ɖeɖe dzaa he ame 2,000 va ɖo 4,000 eye New Zealand ƒe Afrikatɔwo ƒe habɔbɔ me tɔwoe wɔ ɖoɖo ɖe eŋu.

Ðoɖowɔla siwo le Auckland, abe Mahlete Tekeste kple Amerikatɔ Kainee Simone ene, kpakple kamedefefewɔla Israel Adesanya, he susu yi nusiwo ɖi wo nɔewo le nya siwo dze ŋgɔ Afrika-Amerikatɔwo kple kuxi siwo le New Zealand dome. Wotsɔ ameƒomevinyenye, gaxɔmenɔnɔ ƒe agbɔsɔsɔ gbogbo, kple kpovitɔwo ƒe ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe Amerikatɔ Ameyibɔwo ŋu sɔ kple Māoritɔwo kple Pacific Ƒukpowo dzi nɔlawo ƒe agbɔsɔsɔ si sɔ gbɔ wu le New Zealand gaxɔwo me, kpovitɔwo ƒe nyaŋuɖoɖo ƒe ƒuƒoƒo siwo tsɔ tu ɖe asi ƒe ʋɔnudɔdrɔ̃, kple ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme si li fifia ɖe ƒuƒoƒo suewo ŋu le New Zealand, si me tudada le ƒe 2019 me le Christchurch gbedoxɔ me hã le. Hip-hop-haƒola Mazbou Q hã bia tso Dukplɔlagã Jacinda Ardern si be wòaƒo nu atsi tre ɖe ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe Amerikatɔ Ameyibɔwo ŋu ŋu.

Green Party, si nye dziɖuɖua ƒe akpa aɖe hã do alɔ Black Lives Matter habɔbɔa. Wotsɔ Afrika-Amerikatɔwo ƒe ʋiʋliwo do ƒome kple ameƒomevinyenye, tasɔsɔmasɔ, kple gaxɔmenɔnɔ ƒe agbɔsɔsɔ si lolo wu si me Māoritɔwo kple Pasifika nuto siwo le New Zealand to. Ke hã, New Zealand ƒe Dukplɔlagã ƒe kpeɖeŋutɔ, Winston Peters, ɖe ɖeklemi Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe tsitretsiɖeŋu siawo elabena wotsi tre ɖe dukɔa ƒe COVID-19 ƒe se siwo ɖo seɖoƒe na ame 100 kple edzivɔ ƒe kpekpe gãwo ŋu.[39]

United Kingdom

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa dze egɔme le UK le ƒe 2016 ƒe dzomeŋɔli me.

Le August 4, 2016 dzi la, Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋulawo xe mɔ na London City Yameʋudzeƒe. Ðeɖefiawɔla geɖe bla wo ɖokui ɖe kɔsɔkɔsɔ me le yameʋudzeƒea, eye wolé ame enyi. Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋuwo hã nɔ anyi le Eŋlisiawo ƒe du bubuwo abe Birmingham kple Nottingham ene me. Edzɔ be Eŋlisiawo ƒe tsitretsiɖeŋu siawo nye ƒe atɔ̃ tso esime woda tu Mark Duggan.

Le ƒe 2016 me la, nyadzɔdzɔgbalẽ aɖewo dze agbagba be yewoaklo nu le Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe nyaʋiʋlilawo dzi ahagblẽ ŋkɔ nyui le wo ŋu, si na be habɔbɔa megava menya ŋkɔ o. Le June 25, 2017 dzi la, Black Lives Matter ƒe akpadzinɔlawo tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu le Stratford, London, le Edson Da Costa, si ku esime wònɔ kpovitɔwo ƒe gaxɔ me la ƒe ku ta. Womelé ame aɖeke le tsitretsiɖeŋu ma me o.

Patrick Vernon gblɔ be wometsɔ Black Lives Matter habɔbɔ si le UK la nu vevii esime wòdze egɔme zi gbãtɔ le ƒe 2016. Gake le nudzɔdzɔwo abe Grenfell Tower ƒe dzobibi kple Windrush ŋukpenanuwɔwɔ tso ƒe 2018 me megbe la, habɔbɔa va do alɔe geɖe wu eye Britaintɔ Ameyibɔwo kpɔe nyuie wu, vevietɔ ame tsitsiwo. Le December 2019 me la, Black Lives Matter UK wɔ ɖeka kple ƒuƒoƒo aɖe si woyɔna be Wretched of the Earth be woanɔ anyigbadzitɔwo kple ameyibɔwo ƒe gbe teƒe le xexeame katã le yame ƒe nɔnɔme ŋuti dzɔdzɔenyenye habɔbɔa me.

Le ƒe 2020 me la, amewo wɔ tsitretsiɖeŋu le UK tsɔ do alɔ Black Lives Matter habɔbɔ si le United States. Esi wowu George Floyd vɔ la, ʋunyaʋunyawɔwɔwo dzɔ le London le Trafalgar Square le May 31 lia dzi, Hyde Park le June 3 lia dzi, Sewɔtakpekpea ƒe Ablɔdzi le June 6 lia dzi, kple United States ƒe Dudɔnunɔla ƒe Dɔwɔƒe godo le June 7. Wowɔ tsitretsiɖeŋu mawo tɔgbe le Manchester, Bristol, kple Cardiff hã.

Menye ɖeko tsitretsiɖeŋu siawo siwo wowɔ le UK la nye be woaɖee afia be yewole megbe na United States ƒe ʋunyaʋunyawɔlawo o. Wode bubu Ameyibɔ siwo ku le UK hã ŋu. Tsitretsiɖeŋulawo nɔ ha dzim, tsɔ dzesiwo ɖe asi, eye wogblɔ amesiwo ŋu wowɔ nuvevii abe Julian Cole, Belly Mujinga, Nuno Cardoso, kple Sarah Reed ƒe ŋkɔwo le hadomenyatakakadzraɖoƒewo.

Le June 7, 2020 dzi la, ʋunyaʋunyawɔwɔ yi edzi le Eŋlisiawo ƒe du kple dugã geɖewo me. Le Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe tsitretsiɖeŋu aɖe me le Bristol la, amewo he Edward Colston, amesi nye kesinɔtɔ, dunyahela, kple kluvisitsala le ƒe 1600 ƒeawo ƒe nuwuwu kple ƒe 1700 ƒe gɔmedzedze la ƒe kpememe. Womli kpememea ɖe mɔa dzi hetutui yi Bristol Melidzeƒea. Aƒemenyawo Gbɔkpɔla, Priti Patel gblɔ emegbe be nuwɔna sia "mesɔ kura o" eye "ame vɔ̃ɖinyenye."

Le London la, wotsɔ atike si wotsɔna ƒua gbe ɖe Winston Churchill ƒe kpememe si le Sewɔtakpekpea ƒe Ablɔ dzi la ta zi evelia le esi wògblẽ nu le eŋu ŋkeke ʋɛ aɖewo do ŋgɔ vɔ megbe. Wotsɔ amadede yibɔ ƒu gbe ɖe eƒe ŋkɔ dzi, eye wotsɔ nya siwo nye "was a racist" kpe ɖe eŋu. Ame aɖe hã dze agbagba be yeatɔ dzo Union Jack ƒe aflaga le Cenotaph, si nye aʋawɔƒe ƒe ŋkuɖodzinu. Emegbe le fiẽ ma me la, dzre dzɔ le tsitretsiɖeŋulawo kple kpovitɔwo dome, si wɔe be kpovitɔ 49 xɔ abi le aŋetuwo kple dzonu siwo wotsɔ ƒu gbe ɖe wo ŋu ta. Le kwasiɖanuwuwu ma me la, kpovitɔwo lé ame 135 katã. Britain ƒe Dukplɔlagã Boris Johnson gblɔ be amesiwo agblẽ nu le dukɔa ƒe nunɔamesiwo ŋu alo ade abi kpovitɔwo ŋu la adze ŋgɔ sea ƒe ŋusẽ bliboa, eye wògblɔ be egblẽ nu le dukɔa kple nya si tsitretsiɖeŋulawo gblɔ be yewole teƒe na siaa ŋu.

Wowɔ ŋutifafa ƒe ʋiʋliwo le Leeds ƒe Millennium Square le June 14, 2020. Ƒuƒoƒo aɖe si woyɔna be ‘Black Voices Matter’, si me Black Lives Matter Leeds hã nɔ, ye wɔ ɖoɖo ɖe esiawo ŋu. Tsitretsiɖeŋu bubu gadzɔ le Woodhouse Moor le June 21 lia dzi, si ŋu Black Lives Matter Leeds wɔ ɖoɖo ɖo.

Le June 28 lia dzi la, Black Lives Matter UK xɔ ɖeklemiɖeɖe ɖe tweet aɖewo siwo woŋlɔ tso Israel ŋu tso woƒe Twitter nyatakakadzraɖoƒe si dziɖuɖua da asi ɖo ta, eye ɖeka si gblɔ be "Britaintɔwo ƒe dunyahehe veviwo nye gagged le gomenɔamesi si le ame si be wòaɖe ɖeklemi Zion-subɔsubɔ ŋu." Premier League, amesiwo nɔ Black Lives Matter ƒe dzesi ɖem ɖe woƒe bɔlƒowuwo dzi le ƒe 2019–20 ƒe ɣeyiɣia ƒe akpa mamlɛa me la gblɔ emegbe be agbagbadzedze siwo ƒuƒoƒowo dze be yewoazã nya la na yewo ŋutɔ yewoƒe dunyahehe ƒe taɖodzinuwo la medze o.

Esi woxɔ nudzɔdzɔ geɖe le ƒe 2020 ƒe dzomeŋɔli megbe la, Black Lives Matter UK va zu habɔbɔ si le ɖoɖo nu wu. Le September 2020 me la, ƒuƒoƒoa trɔ ŋkɔ le se nu wòzu Black Liberation Movement UK eye wòzu nutoa me viɖehabɔbɔ si wode agbalẽ me le se nu. Gake ƒuƒoƒoa gakpɔtɔ zãa ŋkɔ si nye Black Lives Matter ne wole dɔ wɔm kple xexeame katã ƒe hadɔwɔlawo. Le January 2021 me la, Ameyibɔwo ƒe Ablɔɖehabɔbɔ dze eƒe ga nana ƒuƒoƒo vovovo siwo Ameyibɔwo kplɔna kple esiwo tsi tre ɖe ameƒomevinyenye ŋu le UK godoo.

Le vovo me la, ʋiʋlilawo tso Black Lives Matter ƒuƒoƒo bubu aɖe me, Charles Gordon kple Sasha Johnson, dze Taking The Initiative Party (TTIP) gɔme le ƒe 2020 ƒe dzomeŋɔli eye wodze agbagba be yewoade agbalẽ me be enye dunyaheha. Gake Black Lives Matter UK gblɔ be yewomeɖoe be yewoaɖo dunyaheha aɖeke o eye be kadodo aɖeke mele ƒuƒoƒo bubu sia kple yewo dome o.

Le September 2021 me la, Britaintɔ asitsala Ken Olisa gblɔ na Channel 4 be Fianyɔnu Elizabeth II kple Britain fiaƒomea do alɔ Black Lives Matter. Le esia ta la, Black Lives Matter UK ƒe nyanuɖela gblɔ be ewɔ nuku na yewo gake yewoxɔ amesiame si lɔ̃ ɖe yewoƒe taɖodzinu si nye be yewoaɖe yevuwo ƒe dziɖuɖu ɖa dzi. Ke hã, wogblɔ kpee be "nuwɔnawo ƒoa nu sesĩe wu nyawo" eye be Fianyɔnua bɔbɔ nɔ fiazikpui si wotsɔ "dutanyigbadzinɔlawo ƒe adzodada" wɔ dzi. Wodo susua ɖa be vaseɖe esime Fianyɔnua natrɔ "sika kple daimɔnd siwo wofi" vɛ eye wòaxe fe ɖe eta la, eƒe nyawo menye "naneke wu nya viviwo ko o."

Le October 2021 me la, nyadzɔdzɔ siwo tso The Guardian kple The Times gbɔ ɖee fia be kpovitɔwo ƒe dɔwɔƒe aɖe si le adzame le South Wales dze agbagba be yewoaxɔ Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋula aɖe be wòazu nyatakakaxɔla eye wòana nyatakaka tso ɖusimeʋawɔla siwo do alɔ Black Lives Matter ŋu. Le February 2022 me la, Black Lives Matter ƒe ta si le Swansea ɖe gbeƒãe be yewoatɔ te le "kpovitɔwo ƒe agbagbadzedze be yewoaxɔ amewo ɖe dɔ me kple ŋɔdzidoname na eƒe hameviwo ƒe ŋutilã kple susu ƒe dedienɔnɔ tso ɖusimeʋawɔlawo gbɔ ta."

Le July 2024 me la, wowɔ Black Lives Matter UK Festival of Collective Liberation le Friends House, London, eye ame 600 kple edzivɔ siwo doa alɔe kple amesiwo kpe asi ɖe eŋu la va.[40][41]

Ƒe 2016 United States ƒe dukplɔla ƒe tiatia

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Do ŋgɔ na tiatiawɔwɔ

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Democrats

Le July 2015 me, le takpekpe aɖe si woyɔna be Netroots Nation me la, Black Lives Matter ƒe ʋiʋlilawo dometɔ geɖe xɔ fefewɔƒea le wɔna aɖe si me dunyahela Martin O’Malley kple Bernie Sanders nɔ nu ƒom le la me. Dɔwɔla siawo, siwo dome Black Lives Matter ƒe gɔmeɖoanyila Patrisse Cullors hã le, bia tso ame evea siaa si be woawɔ ɖoɖo siwo me kɔ be woatsɔ akpɔ ku siwo dzɔna esime amewo le kpovitɔwo ƒe gaxɔ me gbɔ. Ame siwo nɔ tsitre tsim ɖe eŋu la do gbe sesĩe abe "ne meku le kpovitɔwo ƒe gaxɔ me la, fiã nusianu" kple "Tsi nya ƒaƒã sia." Nyagbɔgblɔ "Shut it down" va xɔ ŋkɔ ŋutɔ emegbe le Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋuwo kple hadomenyatakakadzraɖoƒewo.

Esi takpekpea ƒe ɖoɖowɔlawo bia tso tsitretsiɖeŋulawo si be woatɔ aɖabaƒoƒo geɖe vɔ la, O’Malley do ŋugbe be yeaɖe ɖoɖo gã aɖe si woatsɔ atrɔ nuvlowɔlawo ƒe ʋɔnudrɔ̃ɖoɖoa ɖe go. Gake emegbe tsitretsiɖeŋulawo do ɣli na O'Malley esi wògblɔ be, "Ameyibɔwo ƒe agbe le vevie. Yevuwo ƒe agbe le vevie. Agbewo katã le vevie." Emegbe O'Malley gblɔ be yeƒe nyawo te ɖe ye dzi, eye wòɖe eme be yemeɖoe be yeade bubu Ameyibɔwo ƒe nutoa ŋu o.

Le August 8, 2015 dzi la, wotso Bernie Sanders, si nye Democrattɔwo ƒe dukplɔla ƒe ametiakɔdala kple dukɔmeviwo ƒe gomenɔamesi taʋlila, ƒe nuƒo aɖe me. Ƒuƒoƒo aɖe, si dze Seattle Chapter of Black Lives Matter gɔme emegbe, si me Marissa Johnson si nye eƒe gɔmeɖoanyila ɖeka hã nɔ, yi fefewɔƒea, xɔ nuƒomɔ̃a le esi, eye woyɔ eƒe kpeɖeŋutɔwo be ameƒomevinyenye ƒe futɔwo kple yevuwo ƒe dziɖuɖumegãwo. Le esia ta la, Sanders ɖe ɖoɖo aɖe si ku ɖe nya siawo ŋu la ɖe go emegbe.

Nikki Stephens, amesi nɔ Facebook ƒe axa aɖe si woyɔna be "Black Lives Matter: Seattle" dzi la ɖe kuku na Sanders ƒe kpeɖeŋutɔwo, eye wògblɔ be nuwɔna siawo meɖe nusi yese Black Lives Matter gɔme o la fia o. Gake emegbe Seattle Chapter me tɔwo ɖo gbedasi siwo wòse le eɖokui me be wole ŋɔdzi dom nɛ, si zi edzi wòtrɔ eƒe ƒuƒoƒoa ƒe ŋkɔ wòzu "Ameyibɔ le Seattle." Amesiwo ɖo Black Lives Matter gbã gblɔ emegbe be yewomeɖe kuku aɖeke ɖe tɔtɔa ta o. Le August 2015 me la, Democratic National Committee (DNC) do alɔ Black Lives Matter le se nu.

Le nyaʋiʋli gbãtɔ si wowɔ na Demokrasitɔwo ƒe dukplɔla ƒe ametialawo me la, wobia wo be Ameyibɔwo ƒe agbe le vevie loo alo ɖe agbewo katã le vevie hã. Bernie Sanders ɖo eŋu tẽ be, "Ameyibɔwo ƒe agbe le vevie." Martin O'Malley hã gblɔ be, "Ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ le vevie," eye wòɖe eme be habɔbɔa le nya vevi aɖe gblɔm: be abe dukɔ ene la, womede asixɔxɔ Ameyibɔwo kple ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ ŋu nu tsɛe. Le eƒe ŋuɖoɖo me la, Hillary Clinton ƒo nu tso alesi wòhiã be woawɔ ɖɔɖɔɖo le nuvlowɔlawo ƒe ʋɔnudrɔ̃nyawo me ŋu eye wògblɔ be, "Míehiã Nubabla Yeye yeye na nuto siwo me ameyibɔwo le." Le go bubu me la, Jim Webb ɖo eŋu be, "Abe United States ƒe dukplɔla ene la, agbenɔnɔ ɖesiaɖe le dukɔ sia me le vevie." Womebia nya ma tututu Hillary Clinton o, ke boŋ wobiae be, "Nukae nàwɔ na Afrika Amerikatɔ siwo le dukɔ sia me si Dukplɔla Obama mate ŋu awɔ o?" Clinton do go kple Black Lives Matter teƒenɔlawo xoxo eye wòte gbe ɖe nusi wòyɔ be mɔnu si wɔa dɔ wu si dzi woato awɔ tɔtrɔwo dzi, hegblɔ be, "Kpɔ ɖa, nyemexɔe se be mietrɔa dzi o. Mexɔe se be mietrɔa sewo." Ese le eɖokui me be ne wometrɔ sewo o la, "míagatrɔ ava afisia le ƒe 10 megbe anɔ dzeɖoɖo ma ke wɔm." Edze be míade dzesii be le June 2015 me la, Clinton zã nyagbɔgblɔ "agbewo katã le vevie" le nuƒo aɖe si wòƒo tso mɔnukpɔkpɔ siwo li na sɔhɛ siwo ƒe amadede to vovo ŋu, si na woɖe ɖeklemi ame aɖewo be ɖewohĩ mase "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le vevie" ƒe gbedasi gɔme bliboe o.

Kwasiɖa ɖeka le Democrattɔwo ƒe nyaʋiʋli gbãtɔ si wowɔ le Las Vegas megbe la, Black Lives Matter dze kukuɖeɖe gɔme na DNC kple eƒe zimenɔla, Debbie Wasserman Schultz, be woabia be woawɔ nyaʋiʋli bubuwo, vevietɔ esi ku ɖe #BlackLivesMatter ƒe tanyawo ŋu na dukplɔla ƒe ametialawo. Ame 10,000 kple edzivɔ de asi agbalẽ sia te kabakaba le gaƒoƒo 24 me eye ame 33,000 kple edzivɔ nɔ esi hafi October 27, 2015. DNC gblɔ be yewoaɖe mɔ na dukplɔla ƒe ametialawo be woade dutoƒo numedzodzro ƒe wɔna aɖe si ŋu ʋiʋlilawo wɔ ɖoɖo ɖo, gake womatsɔ nyaʋiʋli bubu si dziɖuɖua awɔ akpe ɖe eƒe ɖoɖowɔɖia ŋu o. Le esia ta la, Black Lives Matter ɖe gbeƒã nya aɖe si gblɔ be, esi yewoƒo nu kple yewoƒe ƒuƒoƒowo, nutoawo, kple yewoƒe kpeɖeŋutɔwo vɔ la, yewogaxɔe se kokoko be dudzikpɔƒe ƒe wɔna bɔbɔe aɖe si me DNC ƒe kpekpeɖeŋu le la mesɔ gbɔ o eye woyi edzi bia be woahe nya bubu bliboe.

Le nyaʋiʋli gbãtɔ megbe la, le October 2015 me la, Hillary Clinton ƒe nuƒo si ku ɖe nuvlowɔlawo ƒe ʋɔnudrɔ̃nyawo ƒe ɖɔɖɔɖo kple ameƒomevinyenye ŋu le Atlanta Yunivɛsiti ƒe Dɔwɔƒe hã la, Black Lives Matter ƒe ʋiʋlilawo do kplamatse.

Le February 2016 me la, Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe ʋiʋlila eve tsi tre ɖe wo nɔewo ŋu le gadodo ƒe wɔna aɖe si wowɔ na Hillary Clinton le wo ɖokui si me. Wonɔ tsitre tsim ɖe nya siwo wògblɔ le ƒe 1996 me ŋu afisi wòyɔ sɔhɛ aɖewo be "super-predators." Dɔwɔla aɖe di be Clinton naɖe kuku ɖe gaxɔmenɔnɔ si keke ta si dzɔ le alesi wòdo alɔ ye srɔ̃, Dukplɔla Bill Clinton si nɔ anyi ɣemaɣi, ƒe 1994 me nuvlowɔlawo ƒe ɖɔɖɔɖo sea ta.[42]

Republicans

Zi geɖe la, Republicantɔwo ƒe ametialawo ɖe ɖeklemi Black Lives Matter (BLM) habɔbɔa. Le August 2015 me la, Ben Carson, si nye Afrika Amerikatɔ ɖeka kolia si nɔ Republicantɔwo ƒe dukplɔla ƒe ɖoƒe dim ɣemaɣi la yɔ habɔbɔa be "bometsitsi." Carson gblɔ hã be ele be BLM natsɔ ɖe le Ameyibɔwo katã ƒe agbe me, ke menye nya ʋɛ aɖewo koŋ ŋu o. Le Republicantɔwo ƒe dukplɔla ƒe nyaʋiʋli gbãtɔ me le Cleveland la, esi wobia nya Scott Walker tso Black Lives Matter ŋu la, eƒo nu tso hehenana kpovitɔwo nyuie ƒe vevienyenye ŋu. Ebu fɔ habɔbɔa hã be seselelãme gbegblẽ siwo le amewo si ɖe kpovitɔwo ŋu le dzidzim ɖe edzi. Le go bubu me la, Marco Rubio ye nye Republicantɔwo ƒe ametiakɔdala gbãtɔ si ɖee fia le dutoƒo be yese habɔbɔa ƒe nukpɔsusu gɔme.

Le August 2015 me la, aʋawɔla siwo nɔ ɣli dom be "Black Lives Matter" la do kplamatse Republicantɔwo ƒe dukplɔla ƒe ametiakɔdala Jeb Bush ƒe kpekpe aɖe le Las Vegas. Esi Bush dzo kaba la, eƒe kpeɖeŋutɔ aɖewo dze ɣlidodo gɔme be "yevuwo ƒe agbe le vevie" alo "agbenɔnɔ katã le vevie" tsɔ ɖo nya ŋu na tsitretsiɖeŋulawo.

Numeɖela geɖe siwo léa blemakɔnuléleɖeasi me ɖe asi yɔ Black Lives Matter habɔbɔa be “fuléle ƒe ƒuƒoƒo.” Chris Christie, si nye New Jersey Nutomedziɖula kple dukplɔla ƒe ametiakɔdala, ɖe ɖeklemi Dukplɔla Obama be edo alɔ BLM, eye wògblɔ be habɔbɔa bia be woawu kpovitɔwo. Gake NAACP kple ACLU ƒe ta siwo le New Jersey bu fɔ Christie ƒe nya sia.

Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie hã bia tso Republican Dukɔa ƒe Kɔmiti (RNC) si be woawɔ dukplɔla ƒe nyaʋiʋli aɖe si me woaƒo nu tso ameƒomevinyenye ƒe dzɔdzɔenyenye ƒe nyawo ŋu. Gake RNC gbe be yewomatrɔ yewoƒe nyaʋiʋli ƒe ɖoɖowɔɖi o gake woda asi ɖe dudzikpɔƒe alo nyamedzroƒe ƒe susua dzi boŋ.

Le November 2015 me la, wodze Black Lives Matter ƒe tsitretsiɖeŋula aɖe dzi ŋutɔŋutɔ le Donald Trump ƒe kpekpe aɖe me le Birmingham, Alabama. Le eŋuɖoɖo me la, Trump gblɔ be, "ɖewohĩ ele be woawɔ nu wòagbɔ eme hafi elabena nusi wɔm wònɔ la nyɔŋu ŋutɔ." Trump do ŋɔdzi na ame va yi be yeawɔ avu kple Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe tsitretsiɖeŋula ɖesiaɖe ne wodze agbagba be yewoaƒo nu le yeƒe wɔnawo dometɔ ɖeka me.

Le March 2016 me la, Black Lives Matter kpe asi ɖe ɖoɖowɔwɔ ɖe tsitretsiɖeŋu aɖe ŋu le Donald Trump ƒe kpekpe aɖe me le Chicago, si zi Trump dzi be wòate fli ɖe wɔnaa me. Wolé ame ene hetsɔ nya ɖe wo ŋu le nudzɔdzɔ sia me: wotsɔ nya ɖe ame eve ŋu be wowɔ nuvlo gãwo le esi wodze kpovitɔ aɖe dzi eye wotsi tre ɖe ameléle ŋu ta, eye wotsɔ nya ɖe ame eve bubuwo ŋu be wowɔ nuvlo siwo mesẽ boo o le esi wotsi tre ɖe kpovitɔ aɖe ŋu hexe mɔ nɛ ta. Nyadzɔdzɔŋlɔla aɖe si tso CBS hã nɔ amesiwo wolé le kpekpea godo dome eye wotsɔ nya ɖe eŋu be etsi tre ɖe ameléle ŋu.[43]

Amewo ƒe tiatiawɔwɔ le dutoƒo

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ƒuƒoƒo aɖe si woyɔna be Mothers of the Movement, si me Michael Brown, Sandra Bland, Eric Garner, kple vidada bubu siwo ƒe "Afrika Amerika vi siwo metsɔ tu o wu la sedzikpɔlawo alo le tudada ta,"[399] ƒo nu le ƒe 2016 ƒe Democratic Dukɔa ƒe Takpekpe me le July 26 dzi.

Esi nyadzɔdzɔdɔwɔƒe aɖewo nɔ nu ƒom tso ƒe 2016 ƒe dukplɔla ƒe nyaʋiʋli gbãtɔ si dzɔ le Hillary Clinton kple Donald Trump dome ŋu la, woɖee fia be Clinton ƒe nya siwo wògblɔ tso akpaɖekedzimademade si me kɔ kple ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme le ɖoɖo nu ŋu be edoa "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa ƒe gbe," esime ame bubuwo ɖee fia be Clinton alo Trump mezã nya siwo nye "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie o."

Le Washington Post ƒe op-ed me la, DeRay Mckesson da asi ɖe Hillary Clinton dzi, elabena eƒe "nuƒolanɔƒe si ku ɖe ameƒomevinyenye ƒe dzɔdzɔenyenye ŋu la sẽ". Egblɔe kɔte be menye akɔdada ɖeɖekoe nye mɔ si dzi woato ahe "trɔtrɔ ƒe tɔtrɔ" vɛ o. Egblɔ be "Meda akɔ le nye agbemeŋkekewo katã me, eye wogakpɔtɔ nɔ aɖatsi gas ƒom le St. Louis kple Baltimore ƒe ablɔwo dzi. Meda akɔ le nye agbemeŋkekewo katã me, eye akɔdada mawo mebu fɔ Sandra Bland, Freddie Gray alo Michael Brown wuwulawo o".[44][45]

2024 United States ƒe dukplɔla ƒe tiatia

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Le July 2024 me la, Black Lives Matter Global Network Foundation ƒo nu tsi tre ɖe Democratic Party ƒe nyametsotso be yewoayɔ Kamala Harris be wòanye yewoƒe dukplɔla ƒe ametiakɔdala evɔ womewɔ gbãtɔ ƒe tiatia o. Wogblɔ be ɖoɖo sia le abe "asi amisisi" ene, si fia be wotiae evɔ dukɔa mekpɔ mɔ ada akɔ gbã o.[46]

Habɔbɔa ʋli nya be Harris tiatia be wòanye Demokrasitɔwo ƒe ametiakɔdala evɔ womewɔ akɔdada gbãtɔ o la tsi tre ɖe demokrasi ƒe gɔmeɖose veviwo ŋu, eye wògblɔ be "ana egbegbe Demokrasiha la nanye alakpanuwɔlawo ƒe ha." Black Lives Matter bia tso Democratic National Committee (DNC) si be woawɔ ŋgɔdonyawo to Internet dzi be woana atikemawɔlawo nakpɔ gome le ame si di be yeaxɔ ɖoƒea tiatia me.[47]

Nukpɔsusu sia si tso Black Lives Matter gbɔ dze numedzodzro gɔme tso alesi Democratic Party ƒe ɖoɖoa ʋu eye wònye demokrasii ŋu, vevietɔ esi wòkplɔe ɖo do ŋgɔ na ƒe 2024 ƒe dukplɔla ƒe tiatia. Ƒuƒoƒoa yi edzi nɔ ʋiʋlim be woawɔ ɖoɖo si me woawɔ nu le gaglãgbe wu, eye wotsi dzi be ema manɔmee la, ɖewohĩ mɔ si dzi woato atia ame si di be yeaxɔ ɖoƒea la manɔ atikemawɔlawo teƒe ŋutɔŋutɔ alo abia akɔntae o.[48]

Amewo ƒe nuwɔna kple domenyinu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Alesi amewo bua Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) habɔbɔa le United States la toa vovo ŋutɔ ɣesiaɣi le woƒe ameƒomevinyenye kple dunyahehe me dzixɔsewo nu. Do ŋgɔ na ƒe 2018 la, Amerikatɔ akpa gãtɔ meda asi ɖe habɔbɔa dzi o, gake emegbe edze kpekpeɖeŋu geɖe xɔxɔ gɔme.[49][50]

Support for Black Lives Matter shot up in the summer of 2020. Pew Research Center ƒe numekuku aɖe si wowɔ tso ɣemaɣi ɖee fia be yevuwo ƒe 60%, Hispaniatɔwo ƒe 77%, Asiatɔwo ƒe 75%, kple Afrika Amerikatɔwo ƒe 86% da asi ɖe BLM dzi vevie alo le mɔ aɖe nu. Gake eƒe amedzrowɔwɔ dzi ɖe kpɔtɔ vie le ƒe ma ke ƒe September me. Pew Research Center ƒe numekuku bubu ɖee fia be Amerikatɔ tsitsiwo katã ƒe ŋudzedzekpɔkpɔ bliboa ɖiɖi alafa memama 12 va ɖo 55%. Ɣemaɣi la, yevu 45%, Hispaniatɔwo ƒe 66%, kple Asiatɔwo ƒe 69% da asi ɖe edzi. Kpekpeɖeŋua gakpɔtɔ lolo ŋutɔ le Amerikatɔ Ameyibɔ tsitsiwo dome, eye wònye 87%.[51][52][53]

Numekuku bubuwo abe Politico-Morning Consult ƒe numekuku aɖe si wowɔ le September 2020 me kple Civiqs ƒe numekuku aɖe si wowɔ le November 2021 me ene hã ɖee fia be kpekpeɖeŋunana habɔbɔa dzi le ɖeɖem kpɔtɔ. YouGov ƒe numekuku aɖe si wowɔ le ƒe 2022 me gɔ̃ hã ɖee fia be Afrika-Amerikatɔwo ƒe alɔdodo BLM dzi ɖe kpɔtɔ. Kaka April 2023 naɖo la, Pew Research Center ƒe numekuku aɖe ɖee fia be Amerikatɔ 51% koe da asi ɖe BLM habɔbɔa dzi, evɔ 46% ya tsi tre ɖe eŋu. Le numekuku ma ke me la, Afrika Amerikatɔ 81% gakpɔtɔ gblɔ be yewoda asi ɖe habɔbɔa dzi.[54]

Nyagbɔgblɔ "All Lives Matter" do abe ŋuɖoɖo na Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie, gake ame geɖe ɖe ɖeklemi eŋu be ebu alo ŋe aɖaba ƒu "Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie" ƒe nya vevitɔ dzi. Esi woda tu kpovitɔ eve le Ferguson vɔ la, kpovitɔwo ƒe kpeɖeŋutɔwo wɔ hashtag "Blue Lives Matter". Dukɔmeviwo ƒe gomenɔamesi taʋlila aɖewo hã melɔ̃ ɖe mɔnu aɖewo siwo Black Lives Matter taʋlilawo zãna dzi o. Le blibo me la, wowɔ numedzodzro geɖe le dutoƒo kple agbalẽnyalawo dome tso alesi woɖo habɔbɔa kple mɔnu siwo wòzãna ŋu.[55]

Togbɔ be Democrattɔ akpa gãtɔ ɖee fia be yewole megbe na Black Lives Matter hã la, Republicantɔ ʋɛ aɖewo koe ɖee fia. Dukplɔla tsãtɔ Donald Trump nye ɖeklemiɖela vevie le Black Lives Matter ŋu, eye zi geɖe la, ehea susu yia ŋutasẽnuwɔwɔ kple adzodada ƒe nudzɔdzɔwo dzi le woƒe tsitretsiɖeŋu aɖewo me. Ezã tsitretsiɖeŋuawo hã tsɔ do eƒe "se kple ɖoɖo" gbedasi ɖe ŋgɔ eye wòtsɔ kpɔ yevu aɖewo ƒe dzimaɖitsitsiwo gbɔ. Joe Biden, amesi ʋli ho kple Trump le ƒe 2020 U.S. dukplɔla ƒe tiatia me la da asi ɖe Black Lives Matter dzi.[56]

Le kwasiɖa siwo kplɔ George Floyd wuwu ɖo me la, dɔwɔƒe geɖe do alɔ habɔbɔa le dutoƒo, wotsɔ ga na eye wotrɔ woƒe ɖoɖowo be woasɔ ɖe BLM ƒe taɖodzinuwo nu.

"Agbewo Katã Le Vevie".

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Nyagbɔgblɔ "Agbewo Katã Le Vevie" do abe ŋuɖoɖo na Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie habɔbɔa le eƒe susu xɔxɔ le dukɔa me megbe kpuie. Ame xɔŋkɔ aɖewo, abe Sewɔtakpekpe me tɔ Tim Scott kple NFL fefewɔla Richard Sherman ene, da asi ɖe "Agbe Katã Le Vevie" dzi. Sherman gblɔ be, "Metsi tre ɖe nya si megblɔ be Agbewo Katã Le Vevie eye be amegbetɔwoe míenye la ŋu."[57]

Le telefon dzi numekuku aɖe si wowɔ tso August 2015 me nu la, Amerikatɔ siwo anya tiae ƒe 78% se le wo ɖokui me be nya si nye "agbewo katã le vevie" te ɖe yewo ŋutɔ yewoƒe nukpɔsusuwo ŋu wu, ne wotsɔe sɔ kple "ameyibɔwo ƒe agbe le vevie" alo wo dometɔ aɖeke mele vevie o. 11% koe gblɔ be "ameyibɔwo ƒe agbe le vevie" ye te ɖe wo nɔewo ŋu wu, eye 9% se le wo ɖokui me be nya eveawo dometɔ aɖeke meɖe yewoƒe nukpɔsusuwo fia o.[58]

Gake eŋutinunyala aɖewo ɖea ɖeklemi "Agbewo Katã Le Vevie." Nufialagã David Theo Goldberg xɔe se be eɖe mɔnu aɖe si dzi woato "aŋe aɖaba aƒu nya siwo ku ɖe ameƒomevinyenye dzi dzi ahagbe wo dzi" fia. Nufialagã Charles "Chip" Linscott gblɔ kpee be "Agbewo Katã Le Vevie" doa "tutu" kuxi si nye xɔtuɖaŋu si tsi tre ɖe Ameyibɔwo ƒe ameƒomevinyenye ŋu ƒe kuxia ɖe ŋgɔ le ŋkɔ si nye be woawɔ nu ɖe amesiame ŋu sɔsɔe eye woaŋe aɖaba aƒu ameƒomevinyenye dzi.[59] Professor Charles "Chip" Linscott said that "All Lives Matter" promotes the "erasure of structural anti-black racism and black social death in the name of formal and ideological equality and post-racial colorblindness".

Alicia Garza, si nye ame siwo kpe asi ɖe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie gɔme la dometɔ ɖeka, ƒo nu tso nusita habɔbɔa ƒe susu nɔa Ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ ŋu. Eɖe eme be "#BlackLivesMatter mefia be wò agbe mele vevie o – efia be Ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ, si wowɔa nu ɖe wo ŋu abe ɖe asixɔxɔ aɖeke mele wo ŋu le Yevuwo ƒe dziɖuɖu te o ene, le vevie ŋutɔŋutɔ na amesiame ƒe ablɔɖe."

Dukplɔla tsãtɔ Barack Obama hã ƒo nu tso numedzodzro si nɔ Black Lives Matter kple All Lives Matter dome ŋu. Obama gblɔ be nusita ɖoɖowɔlawo zã nyagbɔgblɔ "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" menye be yewoagblɔ be ame bubuwo ƒe agbenɔnɔ mele vevie o. Ke boŋ egblɔ be wole asi fiam be "kuxi aɖe koŋ le edzi yim le Afrika Amerikatɔwo ƒe nutoa me si mele dzɔdzɔm le nuto bubuwo me o." Egblɔ kpee be esia nye "nya si sɔ si gbɔ wòle be míakpɔ."[60]

"Blue Agbewo Le Vevie".

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

"Blue Lives Matter" nye habɔbɔ aɖe le United States si doa alɔ kpovitɔwo. Eʋlia nya be ele be woatsɔ nya ɖe amesiwo wua sedzikpɔlawo ŋu le fuléle ƒe nuvlowɔwɔ ŋuti sewo nu, eye zi geɖe la, efia tohehe sesẽwo. Ʋuʋu sia dze egɔme esi wowu New York City kpovitɔ eve, Rafael Ramos kple Wenjian Liu, le Brooklyn le December 20, 2014. Esi woda tu kpovitɔ eve bubuwo le Ferguson eye le Black Lives Matter habɔbɔa ta la, kpovitɔwo ƒe kpeɖeŋutɔwoe wɔ hashtag #BlueLivesMatter. Emegbe la, edzi ɖe edzi wu esi tudala aɖe si le Dallas, Texas, wu kpovitɔ atɔ̃ le ƒe 2016 me, eye wògblɔ be nusi ʋã ye nye kpovitɔwo ƒe tudada Ameyibɔwo.[61]

Ƒuƒoƒowo abe ACLU ene ɖe ɖeklemi habɔbɔ sia. Gake eʋã dukɔa ƒe se aɖe le Louisiana si na wòzu fuléle ƒe nuvlowɔwɔ be woaɖo taɖodzinu na kpovitɔwo, dzotsilawo, kple atikewɔla siwo kpɔa nudzɔdzɔ kpatawo gbɔ.[62]

"Blue Lives Matter" habɔbɔa dze ŋgɔ ɖeklemiɖeɖe sesẽwo le ƒe 2021 ƒe United States Capitol ƒe amedzidzedze megbe. Le wɔna sia me la, wokpɔ Donald Trump ƒe akpadzinɔlawo wotsɔ aflaga siwo nye "Blue Lives Matter" ɖe asi, gake ameha la dometɔ geɖe dze Capitol kpovitɔwo hã dzi. Esia na ame geɖe yɔ habɔbɔa be alakpanuwɔla. Afrika Amerikatɔ Capitol kpovitɔ ɖeka, Harry Dunn, ka nya ta gɔ̃ hã be wotsɔ aflaga si nye "Blue Lives Matter" ƒo ye esime ʋunyaʋunyawɔlawo nɔ ɣli dom ɖe ameƒomevinyenye ƒe nya vlowo ɖe ye ŋu. Le esia ta la, ame aɖewo ʋlia nya fifia be "Blue Lives Matter" ku ɖe ame ʋɛwo dada ɖe anyi ŋu wu be woado alɔ sedzikpɔlawo ŋutɔŋutɔ.[63][64]

"Yevuwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie".

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

"White Lives Matter" nye activist ƒuƒoƒo si do abe ŋuɖoɖo na Black Lives Matter habɔbɔa ene. Le August 2016 me la, Southern Poverty Law Center tsɔ "Yevuwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" be enye fuléle ƒe ƒuƒoƒo. Ƒuƒoƒo sia do vevie nu le United Kingdom hã. Nyagbɔgblɔ si nye "Yevuwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" nye esi ame siwo tsɔ akaɖiwo ɖe asi le ƒe 2017 ƒe Ðekawɔwɔ le Nuɖusi me ƒe kpekpe si wowɔ le Charlottesville, Virginia la me. Le October 28, 2017 dzi la, "Yevuwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" ƒe kpekpe geɖewo yi edzi le Tennessee, vevietɔ le Shelbyville. Ame siwo nɔ tsitre tsim ɖe eŋu le afima gblɔ be yewoƒe habɔbɔa nye amedzrowo kple sitsoƒedila siwo va Titina Tennessee ƒe xexlẽme si le dzidzim ɖe edzi la ŋuɖoɖo. Wokpɔ "Yevuwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" ƒe aflagawo hã le bɔlƒoƒewo le Europa dukɔ vovovowo me, siwo dometɔ aɖewoe nye Czech Republic, Ukraine, Hungary, Netherlands, kple United Kingdom. Yevu dukɔmeviʋawɔlawo hã do nya sia ɖe ŋgɔ.

Habɔbɔ si Tsi Tre Ðe Ameŋugblẽnyawo Gbɔ ka nya ta be wodze agbagba geɖe be yewoakaka alakpanyatakaka siwo ku ɖe Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ŋu. Le kpɔɖeŋu me, le June 2020 ƒe domedome la, nyatakaka siwo dzi woŋlɔ nu ɖo be "woawu yevu ne wokpɔ" kaka ɖe Facebook kple Twitter dzi, eye wozã hashtag #BlackLivesMatter kple #Antifa. Yevuwo ƒe dziɖuɖu ƒe dɔwɔƒe aɖe si le Telegram dzi de dzi ƒo na eƒe hameviwo be woagblɔ alakpa gbedasi sia. Dɔ bubu aɖe si dze egɔme le June 2020 me le 4chan dzi la ƒe taɖodzinue nye be yeana hashtag #AllWhitesAreNazis (#AWAN) naxɔ ŋkɔ le Twitter dzi. Taɖodzinuae nye be woatsɔ tweet gbogbo aɖewo ayɔ hashtagwo abe #BlackLivesMatter kple #BLM ene, siwo wogblɔ be wotso Ameyibɔwo ƒe ʋiʋlilawo ƒe akɔntabubuwo me, siwo me #AWAN le. ADL gblɔ be amesiwo kpe asi ɖe dɔ sia ŋu le mɔ kpɔm be yewoahe masɔmasɔ vɛ eye yewoado yevuwo ƒe dziɖuɖu kabakaba ɖe ŋgɔ.

Numeɖela aɖewo siwo léa blemakɔnuléleɖeasi me ɖe asi, abe Ryan Fournier kple Candace Owens ene, gblɔ alakpatɔe be ActBlue ɖoa nudzɔdzɔ siwo woɖo be woatsɔ awɔ Black Lives Matter ɖe Democrattɔwo ƒe ametialawo. Ame aɖewo yi ŋgɔ va gblɔ gɔ̃ hã be habɔbɔa nye gazazã ɖe mɔ gbegblẽ nu ƒe ametafatafa.[65]

Le numekulawo ƒe nya nu la, Russiatɔwo ƒe dɔwɔla siwo do ƒome kple Internet Ŋuti Numekuku Dɔwɔƒea le dɔ wɔm ɣesiaɣi be yewoado Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe habɔbɔa ɖe ŋgɔ ahatsi tre ɖe eŋu siaa. Le go aɖewo me la, Russia-dɔwɔla siawo de fuléle nuwɔna kple ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe Black Lives Matter me tɔwo ŋu ƒe dzi ƒo.

Le June 2020 me la, ƒuƒoƒo aɖe si womenya o wɔ nyatakakadzraɖoƒe aɖe si woyɔna be BLMManifesto.com, eye wogblɔ be eyae nye Black Lives Matter habɔbɔa ƒe nya si wogblɔ le se nu. Nuŋɔŋlɔ si le nyatakakadzraɖoƒea la kɔ Italytɔwo ƒe Fasitɔwo ƒe Nyametsotso aɖe si woŋlɔ le ƒe 1919 me ƒe akpa aɖewo, gake wotrɔe wòƒo nu tso ameƒomevinyenye ƒe madzɔmadzɔnyenye ŋu. Snopes gblɔ be edze abe ɖe wowɔ nyatakakadzraɖoƒea be wòana Black Lives Matter habɔbɔa nadze nu gbegblẽ ene.[66]

Dukɔa ƒe Nukpɔsusu Kple Akɔntabubu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Alesi ame siwo le United States bua Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie la trɔna ŋutɔ ɣesiaɣi le woƒe ameƒomevinyenye kple dunyahehe me dzixɔsewo nu.

Numekuku aɖe si wowɔ le September 2015 me ku ɖe ameƒomevi vovovowo dome ƒomedodo ŋu ɖee fia be Afrika-Amerikatɔ eve le etɔ̃ me kloe ƒe akpa gãtɔ lɔ̃ ɖe Black Lives Matter dzi.

Le numekuku ma ke me la, Amerikatɔ Ameyibɔ 30% kple Amerikatɔ yevu 37% ƒe nukpɔsusu aɖeke menɔ Black Lives Matter ŋu o.

Yevu siwo wobia gbee dometɔ 41% susu be Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie da asi ɖe ŋutasẽnuwɔwɔ dzi, gake yevu 59% ya susui be ehea susu ɖa le ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme ƒe nya ŋutɔŋutɔwo ŋu.[67]

To vovo na esia la, Ameyibɔ siwo wobia gbee ƒe 82% xɔe se be Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie nye habɔbɔ si me ŋutasẽnuwɔwɔ mele o, eye Ameyibɔ 26% koe susui be ehea susu ɖa le ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme ƒe nya ŋutɔŋutɔwo ŋu.

Esi wobia be "Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie" hã.

Esi Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie habɔbɔa gazu nyadzɔdzɔwo ƒe tanyawo ake kple tsitretsiɖeŋunyawo le xexeame godoo le ƒe 2020 me la, exɔ kpekpeɖeŋu geɖe wu. Togbɔ be amewo dze egɔme tso nukpɔsusu vovovowo me hã la, New York Times ƒe The Upshot ka nya ta be le kwasiɖa eve pɛ ko me le May ƒe nuwuwu kple June ƒe gɔmedzedze dome le ƒe 2020 me la, "atikewɔla ƒomevi ɖesiaɖe ʋu sesĩe le mɔ si dzi woado alɔ habɔbɔa le" abe alesi wowɔe le ƒe eve siwo va yi me ne wotsɔ wo katã ƒo ƒui ene. Le ɣeyiɣi sia me la, Pew Numekuƒe hã ka nya ta be "Amerikatɔ akpa gãtɔ ɖee fia be yewole megbe na Black Lives Matter habɔbɔa."

Terrance Woodbury, amesi srɔ̃a nu tso nusi sɔhɛ tsitsiwo susuna ƒe nya nu la, "[ha la] trɔ tso Ameyibɔwo kple kpovitɔwo dzi va zu sɔhɛwo kple ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme." Numekuku aɖe si Xexeame Katã ƒe Aɖaŋuɖoha wɔ le Internet dzi le ame siwo xɔ tso ƒe 18 va ɖo ƒe 34 ŋu la kpɔe be gomekpɔla akpa gãtɔ da asi ɖe edzi ŋutɔ, negbe amesiwo gblɔ be yewonye Republicantɔ siwo da megbe na Trump ko.[68]

Ayọ Tometi, si nye BLM ɖolawo dometɔ ɖeka xɔe se be kpekpeɖeŋunana ƒe dzidziɖedzi sia tso amewo ƒe ganyawo ƒe dzimaɖitsitsi kple woƒe dzidzɔmakpɔmakpɔ ɖe alesi Amerika dziɖuɖua kpɔ COVID-19 dɔvɔ̃a gbɔe gbɔ. Tsitretsiɖeŋu si Black Lives Matter nɔ ŋgɔ na le dzomeŋɔli ma katã me la va zu habɔbɔ gãtɔwo dometɔ ɖeka le U.S. ƒe ŋutinya me.

Gake alesi habɔbɔa xɔ ŋkɔe la te ɖiɖi. Pew Research Center ƒe numekuku aɖe ɖee fia be kaka September 2020 naɖo la, Amerikatɔ tsitsiwo katã ƒe kpekpeɖeŋunana Black Lives Matter dzi ɖe kpɔtɔ alafa memama 12 va ɖo 55%. Amerikatɔ yevuwo ƒe ŋudzedzekpɔkpɔ trɔ zu nu gbegblẽ, eye amewo ƒe lɔlɔ̃ ɖe edzi hã dzi ɖe kpɔtɔ ŋutɔ le Amerikatɔ Hispaniatɔwo dome. Ke hã, kpekpeɖeŋu gakpɔtɔ le Amerikatɔ Ameyibɔ tsitsiwo dome ŋutɔ, eye wòdzi ɖe edzi 1% tso June va ɖo 87%.

Le January 2021 me la, Norwaytɔ ʋiʋlila kple Sewɔtakpekpe me tɔ Petter Eide tia Black Lives Matter be wòaxɔ Nobel Ŋutifafa Nunana. Gake wova tsɔ ƒe 2021 ƒe kafukafua na nyadzɔdzɔŋlɔla Maria Ressa kple Dmitry Muratov mlɔeba.

Nobel Peace Prize ƒe Ametiatia

Le January 2021 me la, Petter Eide, si nye dunyahela aɖe si tso Norway, tsɔ Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) habɔbɔa ɖo ŋgɔ be woaxɔ Nobel Ŋutifafa Nunana. Gake fetua va yi na nyadzɔdzɔŋlɔla Maria Ressa kple Dmitry Muratov mlɔeba.[69]

BLM do go ɖeklemiɖeɖe vovovowo:

Blemakɔnuléɖeasilawo dometɔ aɖewo, abe Mike Gonzalez si tso Heritage Foundation ene, yɔ BLM be Marxtɔwo ƒe habɔbɔ. Nutsotso sia va le esi BLM ƒe gɔmeɖoanyilawo dometɔ ɖeka gblɔ be ye kple eƒe kpeɖeŋutɔ bubu nye "Marxtɔ siwo wona hehee" vɔ megbe. Gake PolitiFact, si nye nyatakakadzraɖoƒe si léa ŋku ɖe nyateƒenyawo ŋu, ɖee fia be BLM va zu habɔbɔ gã aɖe si tsi tre ɖe ameƒomevinyenye ŋu le U.S.A., si Amerikatɔ geɖe siwo mayɔ wo ɖokui be Marxtɔwo o la do alɔe.

Dekɔnuwo ŋuti ɖeklemiɖela Fredrik deBoer bu fɔ ame ɖekaɖekawo kple habɔbɔ aɖewo siwo hea susuwo vɛ ɖe nusiwo wòkpɔ be wonye BLM ƒe gbɔdzɔgbɔdzɔwo abe hadomehabɔbɔ ene ta.[70]

Ðeklemiɖeɖe le eƒe mɔwo ŋu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ameyibɔ dukɔmeviwo ƒe gomenɔamesiwo taʋlila aɖewo, siwo dometɔ aɖewoe nye Cecil "Chip" Murray, Najee Ali, kple Earl Ofari Hutchinson, ɖe ɖeklemi BLM ƒe mɔnuwo, eye wogblɔ be bubumademade wo ŋu eye womewɔa dɔ nyuie o. Najee Ali gblɔ gɔ̃ hã be "nusi woate ŋu awɔ koe nye be yewoatɔtɔ nu ahawɔ toɣliɖeɖe." Gaŋutinunyala Glenn Loury, togbɔ be ele megbe na BLM ƒe taɖodzinu veviwo hã la, eɖe ɖeklemi alesi amewo wɔ nu ɖe "Yevu dunyahela siwo gblɔna be All Lives Matter" ŋu eye wòxɔe se be habɔbɔa he mama vɛ.

Le eƒe ƒe 2018 ƒe agbalẽ si nye The Once and Future Liberal me la, Mark Lilla, si nye ɖeklemiɖela tso miame, ɖe ɖeklemi Black Lives Matter be enye eƒe ɖeklemiɖeɖe bliboa ƒe akpa aɖe le "amenyenye ƒe dunyahehe" ŋu. Togbɔ be elɔ̃ ɖe BLM ƒe taɖodzinuwo dzi hã la, ese le eɖokui me be woƒe mɔnu nye "nusrɔ̃gbalẽ ƒe kpɔɖeŋu le alesi womatu ɖekawɔwɔ ɖo o me." Eʋli nya be woƒe nukpɔsusu gbegblẽ ɖe Amerikatɔwo ƒe hadomegbenɔnɔ kple sedzikpɔlawo ŋu, tsɔ kpe ɖe woƒe ayemɔ sesẽwo ŋu, na amewo dzo. Egblɔ hã be womenyo abe dukɔmeviwo ƒe gomenɔamesiwo taʋliha ƒe ŋgɔnɔlawo ene o, amesiwo "tsɔ nyanya ƒo nu tso nusi míema ŋu" tsɔ wu be woƒe susu nanɔ ameƒomevinyenye kple vovototo bubuwo ŋu. Ke hã, woɖe ɖeklemi Lilla hã le eƒe nukpɔsusuwo ta, eye ame aɖewo gblɔ be "ele yevuwo ƒe gãnyenye wɔm bubu, ake."

Sukudede ƒe Ablɔɖe

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Agbalẽnyala aɖewo, abe John McWhorter, John Ellis, Marybeth Gasman, kple Glenn Loury ene, ɖe ɖeklemi Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie (BLM) ƒe ʋiʋlilawo dometɔ aɖewo. Wogblɔna be aʋawɔla siawo le amewo ƒe to ɖom eye wole seɖoƒe ɖom na agbalẽsɔsrɔ̃ ƒe ablɔɖe. Wogblɔ be esia hea ameɖokuidziɖuɖu (amewo léa woawo ŋutɔ ƒe nukpɔsusuwo ɖe megbe), sukunusɔsrɔ̃ si mede to o, kple numekuku si me ameŋkumemakpɔmakpɔ le vɛ. Ðeklemiɖelawo xɔe se hã be agbalẽnyalawo vɔ̃ be yewoaƒo nu le vɔvɔ̃ na tohehe ta.

Eɖe dzesi be agbalẽnyala xɔŋkɔwo ƒo nu tsi tre ɖe "nyagbɔgblɔ vovovowo" zazã ŋu ne wole nyametsotso wɔm le amesiwo woaxɔ ɖe sukuwo me, woaxɔ wo ɖe dɔ me, alo woana dɔe (nufiala ƒe ɖoƒe si anɔ anyi ɖaa) ŋu. Agbalẽnyala siawo dometɔ aɖewoe nye Jeffrey Flier, si nye Harvard Atikewɔwɔ Suku ƒe Tatɔ, kple Abigail Thompson, si nye Amerikatɔwo ƒe Akɔntabubu Habɔbɔ ƒe Dukplɔla ƒe kpeɖeŋutɔ. Thompson tsɔ nya siawo sɔ kple "nuteƒewɔwɔ ƒe atamkaka" siwo wòle be amewo naɖe le McCarthy ƒe ɣeyiɣia me gɔ̃ hã, si nye ɣeyiɣi si me wotso amewo nu madzemadzee be wonye kɔmiunisttɔwo. Tsɔ kpe ɖe eŋu la, agbalẽnyala aɖewo ʋli nya be BLM ƒe adzɔgbeɖeɖewo tsi tre ɖe dukplɔsea ŋu ne sukuwo xɔ ga tso dukɔa gbɔ.

Nukpɔsusuwo le Sedziwɔwɔ Ŋu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ðeklemiɖela aɖewo tso Black Lives Matter nu be wole tsitre tsim ɖe kpovitɔwo ŋu eye wole megbe na ŋutasẽnuwɔwɔ ɖe wo ŋu. Le September 2016 me la, Sgt. Demetrick Pennie si le Dallas Kpovitɔwo ƒe Dɔwɔƒe tsɔ nya ɖe BLM ŋu le se nu, hegblɔ be ƒuƒoƒoa le "ameƒomevinyenye ƒe aʋawɔwɔ" gɔme dzem, gake nyadɔdrɔ̃a medze edzi o. Video aɖe ɖe azɔlizɔlawo fia kple BLM ƒe aflaga nɔ ɣli dom be, "Hawo le avɔ me, ɖa wo abe bacon ene" le Minnesota Dukɔa ƒe Nudzraɖoƒe. Kpovitɔwo ƒe ƒuƒoƒowo gblɔ be hadzidzi sia de kpovitɔwo wuwu ƒe dzi ƒo. Gake tsitretsiɖeŋu ƒe ɖoɖowɔla melɔ̃ ɖe gɔmeɖeɖe sia dzi o, eye wòɖe eme be yewole gbɔgblɔm be ne Ameyibɔ siwo wua kpovitɔwo dze ŋgɔ emetsonu sesẽwo la, ekema ele be kpovitɔ siwo wua dumevi dzrowo hã nadze ŋgɔ nu ma ke.

Ðe kadodo ɖa le Nuto Siwo Mekpɔa Nu O Ŋu

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Ameyibɔ habɔbɔa ƒe ŋgɔnɔla aɖewo ʋli nya be BLM habɔbɔa mewɔ ɖeka kple ame siwo tututu wògblɔ be yewole teƒe na o. Le kpɔɖeŋu me, le August 2020 me la, New York Dua ƒe Aɖaŋuɖotakpekpe me tɔ I. Daneek Miller, si kpena ɖe Ameyibɔ, Latino, kple Asiatɔwo ƒe aɖaŋuɖotakpekpe me tɔwo ƒe ƒuƒoƒo aɖe kplɔkplɔ ŋu la tsi tre ɖe ga si kpovitɔwo naa dzi ɖeɖe kpɔtɔ ŋu. Egblɔ be, "Ameyibɔwo di be yewoanɔ dedie abe ame bubu ɖesiaɖe ene...míateŋu aɖe mɔ na ameyibɔ siwo tso míaƒe nutoa godo be woaƒo nuƒo na mí tso Ameyibɔwo ƒe agbenɔnɔ ŋu o." Vanessa Gibson, si nye aɖaŋuɖoha me tɔ tso Bronx hã de dzesii be yeƒe "dɔwɔlawo, nye aƒetɔwo, nye aƒehayalawo, nye aƒelikawo—womele gota le ɣli dom hele ɣli dom o, elabena ele be woawɔ dɔ." Newark, New Jersey ƒe Dumegã Ras Baraka yɔ "kpovitɔwo ƒe ga ɖeɖeɖa" ƒe susua be enye "bourgeois liberal" (si gɔmee nye, nukpɔsusu si lɔ̃a ablɔɖedila kesinɔtɔwo) ƒe ameƒomevinyenye ƒe vovototodedeameme gbɔ kpɔnu.

Wometsɔa Ðe Le Nyɔnuwo Ŋu Susu O

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Nyɔnu siwo le Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie habɔbɔa me, abe nufialagã kple dukɔmeviwo ƒe gomenɔamesi taʋlila Treva B. Lindsey ene, ʋli nya be habɔbɔa metsɔ susu ɖo nyɔnu Ameyibɔwo ƒe nuteƒekpɔkpɔwo ŋu wòde edeƒe o, ke boŋ wotsɔ Ameyibɔ ŋutsuwo ƒe nuteƒekpɔkpɔwo ɖo nɔƒe gbãtɔ. Le kpɔɖeŋu me, amewo tsi tre ɖe Michael Brown kple Trayvon Martin wuwu ŋu wu Pamela Turner, Kayla Moore, alo Rekia Boyd wuwu.

Le esia ta la, wodze "Gblɔ Eƒe Ŋkɔ" ƒe dɔa gɔme. Eƒe taɖodzinu tɔxɛe nye be yeahe susu ayi nyɔnu Ameyibɔ siwo kpovitɔwo wu dzi eye yeakpɔ egbɔ be woɖo ŋku woƒe ŋkɔwo dzi le Ameyibɔwo ƒe Agbenɔnɔ Le Vevie ƒe ʋiʋli si keke ta wu la me. Woƒe taɖodzinue nye be yewoana habɔbɔa ƒe nɔnɔmetata si de blibo wu evɔ yewomaʋli ho kplii o.

Wotso nya me be habɔbɔ si nye Black Lives Matter Global Network Foundation mewɔ eƒe ga ŋudɔ nyuie o. Nya siawo do mo ɖa esi wozã ga tsɔ ƒle aƒe si ƒe home nye dɔlar miliɔn 6 le California ƒe dzigbe gome vɔ megbe. Woɖoe be anyigba sia si me xɔdɔme ade, haƒoƒe, kple tsiƒuƒe le la nanye teƒe si Ameyibɔ nutalawo ƒe habɔbɔ aɖe awɔ.[71]

Womalé fɔ ɖe Amewuwu Siwo Womekpɔ O Kple Ame Bubuwo Ŋuti Nyawo Ŋu O

[trɔ asi le eŋu | trɔ asi le etsoƒe ŋu]

Tso esime wòdze egɔme la, woɖe ɖeklemi Ameyibɔwo ƒe Agbe Le Vevie habɔbɔa be wometsɔ susu ɖo amewuwu siwo gbɔ womekpɔ o kple ame siwo bu ƒe nyawo ŋu wòde edeƒe o, vevietɔ esiwo ku ɖe Ameyibɔwo ŋu. Le kpɔɖeŋu me, numekukuwo ɖee fia be womekpɔa amewuwu siwo me Ameyibɔ siwo ŋu wowɔ nuvevii le ƒe alafa memamã si lolo wu gbɔ gbeɖe o.[72]

Le FBI ƒe xexlẽdzesiwo nu la, ame siwo katã bu le U.S. ƒe 40% nye ameyibɔwo. Kyle Pope, si nye Columbia Journalism Review ƒe nuŋlɔla kple numekula de dzesii be nyadzɔdzɔwo meƒoa nu tso nuvlowɔwɔ siawo ƒomevi ŋu boo o. Le esia ta la, Derrica kple Natalie Wilson dze Ameyibɔwo Kple Ame Bubuwo ƒe Habɔbɔ gɔme le ƒe 2008. Habɔbɔ sia si mekpɔa viɖe aɖeke tso eme o la wɔa dɔ be yeake ɖe Ameyibɔ ame ɖekaɖeka siwo bu ŋu eye yeahe susu ayi Ameyibɔ siwo ŋu wowɔ nuvevii siwo gbɔ womekpɔ o la wuwu dzi le dukɔa me godoo. Le ƒe 2021 ƒe gbebiame aɖe me la, wogblɔ be zi geɖe la, kpovitɔwo kple dukɔa ƒe nyadzɔdzɔwo siaa ŋea aɖaba ƒua Ameyibɔwo wuwu siwo gbɔ womekpɔ o dzi.[73]

Black Lives Matter protest on September 20, 2015, against police brutality in St. Paul, Minnesota
  1. Smith, Robert (2021). "Black Lives Matter". Encyclopedia of African-American Politics, Third Edition. New York: Facts on File. pp. 122–126. ISBN 978-1-4381-9939-9.
  2. Eligon, John (November 18, 2015). "One Slogan, Many Methods: Black Lives Matter Enters Politics". The New York Times. Retrieved December 18, 2016.
  3. Buchanan, Larry; Bui, Quoctrung; Patel, Jugal K. (July 3, 2020). "Black Lives Matter May Be the Largest Movement in U.S. History". The New York Times. ISSN 0362-4331. Retrieved July 3, 2020.
  4. Sources:
  5. Freelon, Deen; McIlwain, Charlton D.; Clark, Meredith D. (February 29, 2016). "Beyond the Hashtags" (PDF). Center for Media and Social Impact. p. 9. Retrieved December 18, 2016.
  6. Ransby, Barbara (October 21, 2017). "Opinion | Black Lives Matter Is Democracy in Action". The New York Times. ISSN 0362-4331. Retrieved April 25, 2020.
  7. "Movement for Black Lives Seeks Sweeping Legislative Changes". The New York Times. Associated Press. July 7, 2020. ISSN 0362-4331. Retrieved July 8, 2020.
  8. Byrd, Jessica (July 14, 2020). "The Genius of Resilience: Toward a New, Black National Convention". The Root. Retrieved July 18, 2020.
  9. "Slavery reparations sought in first Black Lives Matter agenda". Reuters. August 2, 2016. Retrieved June 3, 2020.
  10. "Black Lives Matter Releases Policy Demands, Includes Reparations And Abolishing The Death Penalty". The Center for Popular Democracy. August 1, 2016. Archived from the original on June 3, 2020. Retrieved June 3, 2020.
  11. "AP Exclusive: Black Lives Matter opens up about its finances". AP NEWS. April 20, 2021. Retrieved May 26, 2021.
  12. "2020 Impact Report - Black Lives Matter". Black Lives Matter. Retrieved May 26, 2021.
  13. Williamson, Vanessa; Trump, Kris-Stella; Einstein, Katherine Levine (2018). "Black Lives Matter: Evidence that Police-Caused Deaths Predict Protest Activity". Perspectives on Politics. 16 (2): 400–415. doi:10.1017/S1537592717004273. ISSN 1537-5927.
  14. New Ferguson Police Chief Sworn In, The New York Times, May 9, 2016.
  15. Fryer, Roland. "An Empirical Analysis of Racial Differences in Police Use of Force". Journal of Political Economy.
  16. "Feds targeted BLM protesters in attempt to disrupt movement, report says". NBC News. Associated Press. August 19, 2021. Archived from the original on August 19, 2021. Retrieved November 17, 2021.
  17. Grad, Shelby (October 20, 2015). "How Black Lives Matter became a thorn in the side of L.A. leaders". Los Angeles Times. Retrieved December 21, 2016.
  18. Clayton, Dewey M. (2018). "Black Lives Matter and the Civil Rights Movement: A Comparative Analysis of Two Social Movements in the United States". Journal of Black Studies. 49 (5): 448–480. doi:10.1177/0021934718764099. S2CID 148805128.
  19. Lopez, German (November 25, 2015). "The Chicago police shooting of Laquan McDonald, explained". Vox. Retrieved July 23, 2016.
  20. Chokshi, Niraj; Bromwich, Jonah Engel (September 28, 2016). "Demonstrators Protest Fatal Police Shooting of a Black Man in El Cajon, Calif". The New York Times. Archived from the original on September 28, 2016. Retrieved December 24, 2016.
  21. Bauer-Wolf, Jeremy (October 5, 2017). "ACLU Speaker Shouted Down at William & Mary". Inside Higher Ed. Retrieved October 8, 2017.
  22. "Australian union official linked to fake Black Lives Matter page suspended". ABC News (Australia). April 10, 2018. Retrieved April 10, 2018.
  23. Wood, Josh (June 6, 2020). "'She should be with us': Louisville protesters remember Breonna Taylor". The Guardian. ISSN 0261-3077. Retrieved June 16, 2020.
  24. Deese, Kaelan (September 17, 2020). "Vandalism, looting after Floyd's death sparks at least $1 billion in damages:report". The Hill. Retrieved October 9, 2020.
  25. Forliti, Amy (April 20, 2021). "EXPLAINER: What next after Chauvin's conviction on 3 counts?". Associated Press. Retrieved June 21, 2022.
  26. "Marijuana possession cases set to be expunged as courts sift through thousands of records – The Daily Gazette". dailygazette.com. January 22, 2022.
  27. Remkus, Ashley (December 17, 2022). "Judge blocks release of video of deadly police dog attack in Alabama, says 'cannot be unseen'". al.com. Advance Local Media LLC. Retrieved January 8, 2024.
  28. Khalil, Ashraf (March 4, 2025). "Washington, DC, to remove 'Black Lives Matter' painting from street near White House, mayor says". Associated Press. Archived from the original on March 5, 2025. Retrieved March 5, 2025.
  29. Paul, Sonia (November 8, 2015). "From Black Lives Matter, activists for India's discriminated Dalits learn tactics to press for dignity". Public Radio International. Retrieved November 18, 2015.
  30. "Black Lives Matter: Michael Holding slams England, Australia for not taking a knee". Free Press Journal. Retrieved September 11, 2020.
  31. Ogunkeye, Erin (November 21, 2020). "Protests erupt in Brazil after supermarket security guards beat Black man to death". France 24. Retrieved March 28, 2021.
  32. "Black Lives Matter, racism against Indigenous Canadians backdrop for N.L. diversity summit". CBC. June 25, 2020. Retrieved July 1, 2020.
  33. Maggrah, Julianna (June 8, 2020). "Black Lives Matter protests also affect Indigenous people". Prince Albert Daily Herald. Archived from the original on October 30, 2020. Retrieved July 1, 2020.
  34. Bridges, Alicia (June 16, 2020). "Q&A: Founder of Black Lives Matter in Canada explains the call to defund police". CBC. Retrieved July 1, 2020.
  35. Dam, Philip Sune (June 17, 2020). "Ny organisation om Black Lives Matter Denmark: Lederskabet er ikke professionelt nok" [New organization on Black Lives Matter Denmark: The leadership is not professional enough.]. Berlingske (in Danish). Retrieved June 21, 2020.
  36. "Protesters take to streets of France, Germany over police brutality". Deutsche Welle. July 18, 2020. Retrieved July 18, 2020.
  37. "Protesters take to streets of France, Germany over police brutality". Deutsche Welle. July 18, 2020. Retrieved July 18, 2020.
  38. Simon Denyer (June 2020). "Naomi Osaka supports Black Lives Matter, faces Japan backlash". The Washington Post.
  39. Roy, Eleanor (June 2, 2020). "Thousands in New Zealand protest against George Floyd killing". The Guardian. Archived from the original on June 2, 2020. Retrieved June 2, 2020.
  40. "Festival 2024". Black Lives Matter UK. Retrieved August 7, 2024.
  41. Black Lives Matter UK (July 12, 2024). "The Urgency of Anti-Racist Activism". Tribune. Retrieved August 7, 2024.
  42. Scott, Eugene (February 25, 2016). "Black Lives Matter protesters confront Clinton at a fundraiser". CNN. Retrieved October 21, 2016.
  43. Calderon, Michael (March 13, 2016). "CBS News Reporter Sopan Deb Arrested While Covering Donald Trump Rally". HuffPost. Retrieved March 14, 2016.
  44. Mckesson, DeRay (October 26, 2016). "DeRay Mckesson: Why I'm voting for Hillary Clinton". The Washington Post.
  45. Katz, Emily Tess (October 26, 2016). "Black Lives Matter activist DeRay Mckesson endorses Hillary Clinton". www.cbsnews.com.
  46. "Black Lives Matter Statement on Kamala Harris Securing Enough Delegates to Become Democratic Nominee". Black Lives Matter. July 23, 2024. Retrieved July 26, 2024.
  47. Rahman, Khaleda (July 24, 2024). "Black Lives Matter Denounces Kamala Harris Appointment in US Presidential Election". Newsweek. Retrieved October 10, 2024.
  48. "Black Lives Matter demands DNC host virtual primary". Reuters. July 23, 2024. Retrieved July 26, 2024.
  49. "Black Lives Matter". Encyclopædia Britannica. Retrieved June 21, 2022.
  50. "PBS NewsHour/Marist Poll Summary of National Findings" (PDF). Marist College Institute for Public Opinion. September 2015. pp. 7–8, tables 11–14. Retrieved December 28, 2020.
  51. Parker, Kim; Juliana Menasce Horowitzz; Monica Anderson (June 12, 2020). "Majorities Across Racial, Ethnic Groups Express Support for the Black Lives Matter Movement". Pew Research Center's Social & Demographic Trends Project. Retrieved July 16, 2020.
  52. "Support for Black Lives Matter has decreased since June but remains strong among Black Americans". Pew Research Center. September 16, 2020. Retrieved November 20, 2020.
  53. Horowitz, Juliana Menasce; Kiley Hurst; Dana Braga (June 14, 2023). "Support for the Black Lives Matter Movement Has Dropped Considerably From Its Peak in 2020". Pew Research Center’s Social & Demographic Trends Project. Retrieved July 4, 2023.
  54. Tillery, Alvin B. (September 2019). "What Kind of Movement is Black Lives Matter? The View from Twitter". Journal of Race, Ethnicity and Politics. 4 (2): 297–323. doi:10.1017/rep.2019.17. ISSN 2056-6085.
  55. "Black Lives Matter". Encyclopædia Britannica. Retrieved June 21, 2022.
  56. P5; Paul, Kari (July 12, 2020). "Real change or symbolism? What Silicon Valley is – and isn't – doing to support Black Lives Matter". The Guardian. ISSN 0261-3077. Retrieved July 14, 2020.
  57. "Black Lives Matter Or All Lives Matter?". Rasmussen Reports. August 20, 2015. Retrieved July 14, 2016.
  58. Linscott, Charles "Chip" P. (2017). "All Lives (Don't) Matter: The Internet Meets Afro-Pessimism and Black Optimism". Black Camera. 8 (2): 104–119. doi:10.2979/blackcamera.8.2.06. ISSN 1536-3155. JSTOR 10.2979/blackcamera.8.2.06. S2CID 148586329.
  59. Goldberg, David Theo (September 25, 2015). "Why 'Black Lives Matter' Because All Lives Don't Matter in America". HuffPost. Retrieved November 18, 2015.
  60. Tucker, Bryan; Hegg, Stephen (October 22, 2015). "Tactics of Black Lives Matter". IN Close. Episode 216. KCTS-TV. Archived from the original on November 2, 2015. Retrieved December 18, 2016.
  61. Scheyder, Ernest; Thevenot, Bryan (July 11, 2016). "Blue Lives Matter: Dallas protesters embrace the force that took bullets for them". Reuters.
  62. Craven, Julia (January 23, 2017). "Louisiana Police Chief Shows Why The State's 'Blue Lives Matter' Law Is So Dangerous" – via Huff Post.
  63. Ackerman, Spencer (January 8, 2021). "Why the 'Blue Lives Matter' Thugs Were So Quick to Kill a Cop". The Daily Beast. Retrieved April 25, 2021.
  64. Attiah, Karen (February 11, 2021). "Opinion: The impeachment videos put the hypocrisy of Blue Lives Matter on full display". Washington Post. Retrieved April 25, 2021.
  65. Kaplan, Alex (June 11, 2020). "A debunked conspiracy theory about Black Lives Matter, ActBlue, and Democrats can be traced to far-right message boards". Media Matters for America. Retrieved January 12, 2021.
  66. MacGuill, Dan (2020-09-17). "Fake 'BLM Manifesto' Is Taken From Italian Fascism Document". Snopes. Retrieved 2024-10-31.
  67. Easley, Jonathan (August 2, 2017). "Poll: 57 percent have negative view of Black Lives Matter movement". The Hill. Retrieved August 18, 2017.
  68. Brownstein, Ronald (June 23, 2020). "The BLM protests preview the politics of a diversifying America". CNN. Retrieved July 14, 2020.
  69. Goillandeau, Martin; Elassar, Alaa (February 1, 2021). "The Black Lives Matter movement has been nominated for the Nobel Peace Prize". cnn.com. CNN. Retrieved February 4, 2022.
  70. Ackerman, Daniel; Meghna Chakrabarti (October 17, 2023). "How elites captured the social justice movement". On Point. WBUR.
  71. "AP Exclusive: Black Lives Matter has $42 million in assets". AP News. May 17, 2022. Retrieved October 18, 2023. The tax filing shows that nearly $6 million was spent on a Los Angeles-area compound. The Studio City property, which includes a home with six bedrooms and bathrooms, a swimming pool, a soundstage and office space, was intended as a campus for a Black artists fellowship and is currently used for that purpose, the board member said.
  72. Friedersdorf, Conor (August 8, 2021). "Criminal-Justice Reformers Chose the Wrong Slogan". The Atlantic.
  73. St. Martin, Emily (September 30, 2021). "182,448 Black People Went Missing in the U.S. Last Year — These Sisters Are Working to Find Them". InStyle. Retrieved November 23, 2023.